Patagonia dag 6, søndag 15. januar 2023.
Vi telter 1400 moh og det ble kald straks solen gikk ned I går kveld. Klokken 23 var det 1,5 grader utenfor teltet og ved soloppgang kl 06:30 var det -5 grader. Det var rim på tak og vegger inne i teltet.
Vi lå i soveposene helt til solen skinte på teltet to timer senere og gjord det litt varmere.

Vi hadde det ikke travelt i dag. Denne turen skulle ikke være slik som PCT eller de andre langturene vi har hatt hvor vi har hatt et relativt stramt tidsskjema. På denne turen skal vi ta det rolige selv om noen dager kan være svært slitsomme.

Dagens første mål var Mirador Mirada del Doctor som er et utkikkspunkt fire km fra Laguna Ilón hvor vi telter. Vi lot utstyret være igjen i teltet ved stranden og hadde kun med små lette tursekker. Utkikkspunket var flott med fin utsikt og kunne minne litt om Prekestolen.

Vi var tilbake ved Laguna Ilón ved 13-tiden og rigget ned teltet som nå var tørket etter nattens rim. Vi pratet med den hyggelige verten, Lucas, som også holdt til der på vinteren når det var skiturister. De kunne ha opptil tre meter snø og fine skiforhold. Det har vært moro å vært her da også.

Dagens andre mål var Pampa Linda nede i dalen hvor det er bilvei. Der skal vi overnatte og planen er å gå opp til hytten Otto Melling som ligger ved isbreen ved Monte Tronador. Lukas tilbød seg å kontakte hytten via VHF for å booke teltplass for oss. Vi takket ja til denne flotte servicen. Her er ingen mobildekning.

Det er kun åtte km ned til Pampa Linda og vi var fremme der kl 16. Været var nydelig med sol fra skyfri himmel og 24 grader. På vei ned fikk vi god utsikt til den fantastiske isbreen og fossene på Monte Tronador. Vi traff også et gjeng ungdommer i 20-årene som måtte spørre hvor gamle vi var og som lot seg imponere av våre prestasjoner og turer. Når jeg tenker meg om har vi ikke møtt noen på vår alder så langt på turen.

Pampa Linda er kun et sted med en hytte hvor det også er mulig å telte, en restaurant, et kontor for nasjonalparken og en til campingplass. Vi gikk på den nærmeste campingplassen og sjekket inn. Det viste seg at de kun tok kontant betaling. Jeg gikk så å sjekket den andre campingen, ved hytten, og der kunne vi betale med kort så vi valgte heller denne.

Jeg feilberegnet kontantbehovet da vi startet vandringen. Vi hadde nærmere 50000 pesos, 50 tusenpesos-seddler. Det er ikke mer enn ca 1700 kroner og vi må som regel betale kontant i fjellet hvor det ikke er mobildekning. Vi er ikke tomme for kontanter, men vi må ha noe for de neste dagene.

Vi gikk for å spise middagen på hytten hvor vi kunne betale med kort, men de hadde stengt matserveringen. Vi gikk så inn på restauranten like ved og bestillte middag i tro på at de tok kort. Jeg spurte heldigvis før vi foretok den endelige bestillingen, men nei, de tok ikke kort. Så kom innehaveren, som faktisk het Linda, og sa at vi kunne spise middag og når vi kom til Bariloche om noen dager kunne vi dra innom en venninne av henne å betale. Det var storslagen og tillitsfullt gjort av henne. Hun stolte på andre mennesker. Det er godt å se at slike mennesker finnes.
Vi har i det hele tatt fått et riktig positivt og godt inntrykk av Argentinere.