Patagonia dag 8, tirdag 17. januar 2023.
Vi hadde forventet en kald natt her oppe i høyden ved breen, men det ble faktisk den varmeste natten. Det var 7 grader da jeg sto opp like før soloppgang 06:30. Jeg ville få med meg soloppgangen og det fine lyset som er da. Det var faktisk også nesten helt vindstille og skyfri himmel. Dette var bedre vær enn vi kunne drømme om. Inger sov som vanlig til lenger ut på morgenen og gikk glipp av de fineste øyeblikkene. Det er slik det pleier å være.

Frokosten spiste vi ute på stoler ved siden av hytten. Inger benyttet anledningen til å få seg en kopp kaffe siden vi var ved hytten.

Vi pratet litt med de andre hikerne og vertene inne i hytten. Jeg forhørte meg om breen og den eldste av de 7 vertene kunne fortelle at breene har trukket seg tilbake og minsket de siste tiårene. Her som ellers i verden. Da hytten ble bygd i 1972 var breen ovenfor hytten kun 100 meter fra hytten. Nå var den 600 meter fra hytten. Også bretungene på siden av hytten har minsket i tykkelse.

Vi fikk også innføring og prøvd måten argentinere drikker tee på. De benytter en spesiell kopp med sugerør av metall om går til bunnen av koppen. Koppen fylles så med tee og vann. Det er vanlig at koppen går rundt i en gruppe nå det drikkes mate.

Det er overraskende mange argentinere som ikke snakker engelsk, også unge mennesker. Da vi påpekte dette til en jente vi pratet med etter middagen i går kveld svarte hun;
-Ja, de som har gått på private skoler kan engelsk, men ikke de som har gått på offentlige skoler.
Hun fortalte ikke hvilken skole hun hadde gått på, men hennes utmerkede engelsk avslørte det.
Det er nok et usynlig skille i samfunnslag som øynene våre ikke oppdager, men ørene våre gjør det.

Mens vi spiste frokost kom det en argentiner bort til oss og spurte om vi kunne tysk. Han forklarte at han kunne ikke engelsk, men noe tysk og at han var 58 år og het Cloudie. Vi kan da noe tysk, nok til å holde en samtale gående selv om det er flere år siden sist vi pratet tysk. Det viste seg at han ikke kunne så veldig mye mer tysk enn vi kunne.

Det hadde seg slik at hans farfar var tysk immigrant. Han kom til Nord-Argentina etter første verdenskrig. Det kom en god del tyskere til Argentina på den tiden, bl.a Otto Melling som hytten vi satt ved var oppkalt etter.

På tredvetallet, under nazitiden, dro hans farfar tilbake til Tyskland for så å vende tilbake til Argentina igjen etter krigen. Jeg klarte ikke helt å få med meg om han også var aktiv nazist under krigen, som jo de fleste tyskere var, og at det var hovedårsaken til returneringen. Det kunne også være det faktum at de holdt til i det som etter krigen ble Øst-Tyskland, DDR.

Argentina av jo også et fristed for tyske nazister som ikke ville bo i et post-WW2-Tyskland og en evt rettsforfølgelse. Om dette var tilfellet her kom ikke klart frem. Som han sa, de pratet ikke mye om krigen. Tyskere generelt gjorde ikke det.
Cloudie, jeg er ikke sikker på at det er slik navnet skrives, ønsket å få praktisert litt tysk når han traff utlendinger som kunne tysk, og spesielt hvis han traff tyskere.

I Bariloche er det mange med tysk avstamning. Vi kan også se på byggeskikken at det er mange bygninger som er inspirert av Bayersk og Østerrisk byggestil.

Vi forlot hytten i titiden og gikk ned til Pampa Linda. På vei ned tok vi en avstikker inn i dalen vi kom ned til og gikk inn til enden av denne. Stedet heter Glaciar Castaño Overa. Det er en gryte i enden av dalen med høye loddrette fjellvegger. Der renner smeltevann fra breen og de skaper mange svært høye imponerende fosser.

Vel nede i Pampa Linda gikk vi til turisthytten og bestillte noe kaldt å drikke. Temperaturen var 27 grader og det var varmt å være ute i solen så vi satt i den litt kjøligere hytten.

Vi har bestilt transport fra Pampa Linda til Bariloche I morgen, onsdag. Det går én buss pr dag, kl 17, og man må bestille plass på denne. Vi tar derfor en overnatting på campingen her i natt og skal utforske området litt mer i morgen.