Mile 1987 til 2001
Km 3197,7 til 3220I dag skulle det bli en kort dag så jeg lå til klokken var halv seks. Solen var faktisk kommet opp før jeg kom ut av teltet. Heldigvis var det ingen mygg.Jeg teltet under en km øst for toppen av fjellet Belknap Crater, 2066. Rundt hele fjellet er det størknet lava, men der jeg teltet var det et område på noen hundre meter hvor det var vegetasjon.
Det var derfor ikke så mange skritt jeg fikk før jeg igjen var på lavagrunn.
Denne gangen gikk trailen nedover, og det var nesten verre enn å gå oppover. Det blir harde skritt og lavasteinene et svært ru og delvis skarpe og det sliter hardt på skoene. Etter tre km var jeg ute av området. Det føltes som om jeg hadde gått det dobbelte. Farten er atskillig lavere enn på vanlig underlag.Så gikk trailen i brent skog diagonalt opp langs foten av Mount Washington. Etter 150 høydemeter flatet trailen ut og rundt en sving fikk jeg sett Mount Washington fra vest. Jeg så også at nå kom jeg snart ut av den brente skogen og inn i vanlig grønn skog.Jeg valgte å ta en pause før jeg forlot den brente skogen for her var det utsikt og ikke var det mygg. Mot sør så jeg North Sister og The Husband samt noen topper lenger borte snø på som jeg ikke vet navnet på. Røyken fra brannene gikk nord for disse toppene.Vandringen i den grønne skogen gikk fint uten at jeg ble plaget av mygg. Jeg kom så til et stikryss. Der lå det et skilt på bakken som fortalte om Trail-magic vel tre km lenger fremme.
Jeg skulle ta til venstre her og forlate PCT-trailen for å gå ned til Big Lake Youth Camp hvor jeg hadde sendt pakken med det nye teltet og litt varme klær som jeg ikke har brukt for på sommeren.Jeg sjekket kartet. Jo, det var 1,5 km til Youth Camp og videre var det 1,5 km til stien traff PCT-trailen igjen. Trail-magicen er i dette stikrysset.Youth Campen, som er en kristen Camp, hadde lagt godt tilrette for PCT-hikere. Det var en egen bygning for oss hvor det var kjøkken, dusj og vaskemaskin. Det var flere hikere der da jeg kom dit, bla Clementine som Inger og og jeg traff i mai.Jeg spurte hvor pakkene var og fikk til svar at de var på et rom bak kjøkkenet.
På de andre stedene hvor vi har sendt pakker har de nærmest ligget i en haug og vi må lete etter rett pakke. Her var alle passene satt opp i hyller og nummeret etter hvert som de ankom. Det var en egen protokoll hvor nummer, mottaksdato og navn på mottaker sto. Jeg sendte pakken 12. juli så jeg så på dato like etter dette. Jeg fant hurtig nummeret på min pakke og fant den straks i hyllene. Jeg var litt lettet, for jeg hadde ingen garanti for at den virkelig var der. Noen kunne jo ha tatt den. Det var verdier for 12-15000 kr i pakken.Jeg hadde ikke til hensikt å være der lenge. Det første jeg gjorde da jeg kom var å sette elektronikken på lading. Jeg har en lader på 65W som har to usb-C og ett usb-A uttak. Den kan lade med 22W på begge C-uttakene og 15 W på A-uttaket samtidig.
Etter landing var satt på fant jeg pakken. Så benyttet jeg anledningen til å få meg en dusj og barbering.Det ble litt prating med de andre hikerne før jeg vandret videre. Da jeg traff PCT-trailen kom jeg til trailmagicen.
Det fikk jeg bla to pølser og en hamburger i tillegg til potet-chips og frukt. Jeg var der nesten en time før jeg gikk 8 km videre til Highwayen ved Santiam Pass der skulle jeg haike til byen Sisters.Det var relativt stor trafikk på Highwayen så jeg håper jeg slapp å stå der så lenge. Det eneste negative var at det ikke var noen mulighet for parkering slik at bilen som stoppet måtte stå på veiskulderen og var litt til hinder for trafikken.Jeg fikk haik etter fem minutter. Det var Matt som var så vennlig å stoppe. Han hadde norsk mor og sa at hun hadde vært i Norge for få år siden. Han husket ikke hvor i Norge de kom fra så han ringte henne opp.
Det viste seg at det var hennes besteforeldre som kom fra Norge. De het Abrahamsen og kom fra Bodø. Da hun var i Norge var hun også i Bodø og besøkte en kirkegård. Jeg måtte da fortelle at min mor og halve min slekt også kom fra Bodø.Matt satte meg av på campingplassen i Sister. Jeg spanderer ikke hotellovernatting til nesten 2000 kroner natten når det er campingplass midt i byen og været er fint. Jeg er jo vant med å ligge i telt. Jeg skal være her i to netter før jeg får transport forbi neste brannfelt.