Mile 2335,2 til 2362
Km 3758 til 3801Jeg våknet i to-tiden i natt til lyden av munter bjeffing fra flere dyr like bortenfor teltplassen. Det kunne vært unger som tok i mot en av foreldrene som hadde vært på jakt. Det hørtes slik ut, men hvilke dyr det var vet jeg ikke. Det hørtes ut som hunder.Det ble ikke en så kald natt som sist. Det er meldt varmere vær med temperaturer over 30 grader midt i uken. Det har vært flere dager nå med deilige lave temperaturer. Det har gjort det lettere å vandre.Jeg var på trailen kvart på seks, litt senere enn vanlig. Området jeg teltet i er i et område hvor det har vært skogbrann for en del år siden. Det er imidlertid lommer hvor det ikke har vært brann og teltplassen lå i en slik lomme.Den brente skogen gjorde at jeg fikk se en fin soloppgang. Totalt vandret jeg en og en halv mil i det brente partiet hvis vi tar med de km jeg vandret i går.
Jeg var glad jeg fikk dette området på morgenen når solen ikke var så kraftig.Trailen fulgte den skogkledde ryggen til åsene nordover. Jeg passerte en av de få åpne hyttene langs trailen. Den jeg passerte i dag heter Mike Ulrich Cabin. Det er en snøscooterklubb som eier hytten. Den er åpen for vandrere og jeg spiste lunch der. Det var svalere inne i den spartansk innredete hytten enn utenfor. Og så var det ingen innsekter der.Det var heldigvis ikke så lange stigninger i dag, men det ble likevel godt over 1000 høydemeter.Stigninger har jo tidligere vært min sterke side. Her på PCT opplever jeg å bli forbigått av andre hikere i stigninger. Konkurranseinstinktet mitt liker ikke det og det er fristende å følge de som går forbi meg, men jeg faller ikke for fristelsen. Noen ganger har jeg ikke krefter til det heller. Har det vært en treningstur hjemme har det vært noe annet, men man kan ikke dra noen treningsøkter på PCT.Alle som passerer meg er selvsagt yngre enn meg. Men enkelte er faktisk opp i 40-årene. Det kan virker som om PCT gir de yngre muskler, men oss 60-åringer blir bare slitne.
De blir nok slitne de yngre også. Det er gjerne slik at de går forbi meg oppover. En stund etter at stigningen er ferdig tar de en pause. Da passerer jeg dem. Ved neste stigning tar de meg igjen. Så må de ha pause og jeg passerer dem. Jeg blir gjerne forbigått av de samme personene flere ganger.Det var få plasser det var vann å finne i dag. Jeg fylte 3,5 liter på siste vannpost. Da var det to mil til neste. Jeg teltet imidlertid etter 15 km så jeg ville sikre at jeg hadde nok vann til middag og litt fotvask, samt i morgen tidlig.På en høyde på slutten av vandringen i dag så jeg skikkelig fjell i nordli retning. Det kan bli moro å komme dit.