Mile 2394 til 2403
Km 3853 til 3868

Nero i Snoqualmie.
Jeg hadde en sen morgen i teltet på parkeringsplassen like ved alpinanlegget. De begynte å jobbe der kl 07 og da var jeg i skrivingen. Det ble mørkt før jeg var i teltet i går.
Det var kondens i teltet så jeg ventet til solen kom ned i den trange dalen og fikk tørket teltet før jeg pakket ned og gikk til butikken. Det var ikke store butikken. Det var bedre utvalg på bensinstasjonen.

I gangen utenfor var det benker og bord og det var noen stikkontakter slik at jeg fikk ladet elektronikken.
Soveposen ble lagt ut til tørk. Det samme ble dunjakken og et par nyvaskete sokker.
Jeg snek meg til å vaske trusen på toalettet der det var såpe. Trusen ble også lagt til tørk så jeg gikk kommando.

Jeg hadde tre truser da jeg startet turen. En boxer og to ut av den korte og smale typen hvor stellet ligger i en hengekøye. Alle er fra Icebreaker og i ull. Dessverre har jeg mistet en av den siste typen. Det er denne typen som jeg best. På boxeren må jeg velge om stellet skal henge til venstre eller høyre. Det er ingen hengekøye i midten og den er ikke behagelig å bruke. Hvordan kan man finne på å lage slike?

Jeg hentet pakkene på bensinstasjonen og betalte $8 per pakke for at de tok i mot og lagret dem. Jeg betalte bare for den ene. Den andre pakken var mer en pose og den betalte jeg ikke for.

I proviantpakken var det meste unntak middag. Jeg så til min glede at jeg hadde også lagt en dorull der. Jeg fikk en middag i den andre pakken og jeg hadde en middag igjen. Det kommer en pakke senere i dag med to middager.

Jeg har prøvd å ikke tenke samt bekymre meg for flybillett hjem, men nå måtte jeg undersøke hvordan situasjonen er. Da Inger booket om satt vi i over tre kvarter i kø før vi fikk pratet med noen. Vi har billetter hos British Airways.
Denne gang prøvde jeg en chat. Etter først å ha chattet med en robot fikk jeg et menneske i andre enden. Det tok litt tid, men jeg fikk avklart det jeg lurte på. Jeg er nødt til å ta utreisen fra enten San Diego eller LA. Jeg prøvde meg med Seattle, men det gikk ikke. Da må jeg reiste sørover for å komme til utreisepunktet. Jeg fikk også avklart evt kostnader. Jeg booket ikke om billetten for jeg vet ikke når jeg er ferdig med vandringen.

Canada har stengt grensen så jeg må snu der og vandre 50 km tilbake til jeg kommer til en vei hvor jeg kan få transport til sivilisasjonen. Det er ikke mobildekning i det området så det kan bli utfordrende.

Pakken jeg venter på skal leveres senest kl 20. Jeg var igjen bortom bensinstasjonen for å høre når de får pakker. De hadde fått i dag, men min var ikke blant dem. De mente den kunne komme tidlig i kveld.

Jeg var utålmodig på å komme meg av gårde. Jeg har ikke behov for en hviledag og dessuten blir knærne vanskelige etter en hviledag.
Jeg bestemte meg for å droppe pakken med to middager. Jeg kjøpte en hamburger og en stor mexikansk pølse og hadde det som tidlig middag i dag. Jeg regner med å være på Steevens Pass på lørdag. Da holder det med det jeg har.

Klokken halv to kom jeg meg på trailen igjen. Som meteorologene lovet ble det varmt i dag. 34 grader og det var 32 i skogen. Det ble skikkelig tungt oppover fjellsiden. Ja for nå er det ordentlig fjell og jeg kom tidlig ut av skogen. Det ble bare 1,5 mil, men 1650 varme høydemeter.
Da mesteparten av stigningen var tatt passerte jeg et vann. Der tok jeg en svømmetur og fikk avkjølt og skyllet kroppen. Det var flere hikere ved vannet, men det var bare jeg som badet.

Ved vannet traff jeg flere hikere som jeg hadde møtt i Sierras, men som har ligget bak meg på trailen. Bla Elana og et par. Brannene har gjort at de har flyttet nordover og da treffes vi igjen.

Etter badingen gikk jeg bare fire km og tok den første teltplassen jeg kom til. Klokken var nå 18.
Dette er det fjellområdet jeg forleden dag så i horisonten. Nå er det skikkelige fjell og det ble straks vanskeligere å gå. Underlaget var svært steinete og ujevne og stigningene er bratte.