Mile 2403 til 2428,8
Km 3868 til 3909

Det var månelyst da jeg våknet klokken halv fem og begynte å lage frokost. Etter frokost, mens jeg pakket sekken, ble det så mørkt at jeg måtte finne frem hodelykten. Det kom noen få regndråper på teltduken. Da jeg kom ut av teltet så jeg at det var helt overskyet. Temperaturen var 21 grader før det ble lyst. Hmm, det kan bli en varm dag. Ikke hva jeg ønsker, men det var jo meldt høye temperaturer.

Jeg teltet på en smal skogkledd sadel mellom to fjell. Jeg var på trailen kvart over fem og måtte benytte hodelykten i skogen. Etter kort tid var jeg ute av skogen og gikk i en åpen fjellside. Der var det ikke behov for noe lys lenger.

Jeg hadde håpet på en fin soloppgang, men det fikk jeg ikke. Det ble noen røde og rosa skyer i øst. Dette er jo en av de få morgene det har vært overskyet. Jeg håpet at skyene ble der hele dagen for hvis solen kommer helt frem blir det virkelig hett.

Det var stigning fra starten av og jeg kjente straks at det ikke var mye krutt i beina i dag. Det ble flere stopp for å nyte utsikten. Etter 300 høydemeter fikk jeg mobildekning. Det ble da publisering på FB, sjekk av mail og jeg fikk ringt Inger. Jeg aner ikke når jeg får dekning neste gang. Jeg hørte de som gikk sørover fortelle at det nesten ikke var dekning på den strekningen de hadde gått fra grensen til Canada.

Trailen var tung å gå på. Underlaget var svært steinete med spisse steiner og løse steiner. Etter 500 høydemeter gikk trailen ned i neste dal. Det er vel slik det blir i et skikkelig fjellandskap. Det kan minne litt om hvordan det er i Alpene.
Nede i dalene gikk trailen i skog, mens den oppe i høyden var over skoggrensen.

Det var flere partier hvor det var nedfallstrær som var vanskelige å passere. Det var to unge karer som drev å fjernet disse i en dal. De benyttet en god gammeldags svans med en mann i hver ende. Jeg har jo lagt merke til det tidligere. Stokkene som har ligget over trailen er ikke kappet med kjedesag. De har benyttet håndkraft.

Så kom den lengste stigningen på vel 600 høydemeter. Jeg var litt spent på hvordan det skulle gå. Jeg manglet krutt i beina og temperaturen var 31 grader. Solen skinte delvis i gjennom skylaget.
Jeg tok det rolig oppover og tok en matpause når halve stigningen var tatt. Det var noen små bekker i starten av stigningen hvor jeg tanket opp samt fikk våt t-skjorte.

Opp kom jeg og trailen flatet ut. Det ble flere pauser for å nye utsikten. Det var slik natur jeg hadde sett frem til i Washington selv om det gjorde det tyngre å gå.

Oppe i høyden var det noen få grader mindre enn nede i dalen.
Trailen gikk som seg hør og bør ned i neste dal. Det ble over 700 høydemeter ned.
I dalbunnen rant det selvsagt ei elv. Jeg telter like ved denne. Det ble vask av føtter i elva. Vannet var for kaldt til at jeg ville bade.
Det ble tett på 1500 høydemeter.

Jeg forventet lyn og torden i løpet av ettermiddagen, men når mørket siger på har jeg ennå ikke registrert noe torden.