Mile 2451,2 til 2474,8
Km 3944,8 til 3983

Det var tåke og lave skyer da jeg sto opp. Det gjorde det ekstra mørkt og jeg måtte bruke hodelykten i teltet da jeg pakket ned. Jeg måtte faktisk bruke den et stykke på trailen også for underlaget var så vanskelig at det var fort gjort å trå feil.

Trailen steg fra starten av og opp til et pass. Jeg merket etter hvert at lyngen ved stien ble fuktig, og så var jeg oppe i tåken.

Dette er andre gang på turen at jeg går i tåke. Første gang var 8. mai.

På andre siden av passet lettet tåken og jeg fikk en sen soloppgang da solen kom over skyene i horisonten.
Tåken kom og gikk utover formiddagen. Jeg syntes det var helt greit. Det var trivelig med en avveksling fra blå himmel og sol. Dessuten ble det ikke så varmt. Men sokkene som jeg hadde vasket ble ikke tørr der de hang på sekken.

Dagens første mål var Stevens Pass etter 23 km. Det er et alpinanlegg med en enkel restaurant som har åpent torsdag til søndag. Flaks at jeg kommer i den perioden.
Jeg var fremme ved Stevens Pass klokken halv tolv. Jeg ville så på do de siste km, og det første jeg gjorde var å hive fra meg sekken og spørre etter wc. Det var godt å sitte på ringen igjen.

Jeg hadde sendt en pakke med proviant hit. Det er ingen butikk eller utsalg av noe snacks eller sjokolade. Jeg hadde også bestilt fire middager på Amazon. Jeg var litt spent på om de var kommet frem for det var ikke mulig å sende pakker via vanlig US post. Det måtte brukes FedEx eller UPS. Da jeg sto ved disken, og dama lette i papirene fant hun først bare en pakke, men til min lettelse fant hun en til etter hvert.

Dette er nest siste proviantering før Canada. Neste er om 17 mil.

Det var en godt voksen franskmann der med navn Pascal, som også skulle hente en pakke. Jeg så han på trailen i går. Jeg prøvde å prate med han, men han kunne ikke engelsk. Så spurte jeg om han kunne tysk. Nei, han kunne kun fransk. Pussig disse franskmenn.
Vi snakket om det her om dagen, noen andre hikere og jeg, om at det var pussig få franskmenn på PCT. Jeg fleipet med å si at det var fordi de ikke kunne engelsk. Kanskje jeg hadde rett?

De hadde ikke full middag i restauranten, eller rettere sagt baren, så det ble kylling, brød og pommes fritt. I tillegg ble det Pepsi med tre refill. Jeg var litt spent på om jeg fikk siste gang jeg ba om påfyll, jeg var jo ferdig å spise forlengst, men det gikk fint.

Som vanlig er det mye som må gjøres når man i kun et øyeblikk er i sivilisasjonen. Alpindestinasjoner har alltid mobildekning så blogg og FB skulle oppdateres. I tillegg til diverse annet, bla bank og PCT. Det viser seg at det er en skogbrann litt lenger nord, men øst for trailen. Vinden er nå fra vest, men hvis den dreier fra øst kan det bli problemer.

Soveposen, som fort blir fuktig i fuktig vær, måtte tørkes. Det samme måtte dunjakken som jeg ikke tror jeg får bruk for.

Jeg hadde planlagt å vandre videre kl 14, men det er utrolig hvor fort tiden går på slike steder. Jeg var ikke på trailen igjen før nærmere kl 15.
Det var nå blitt lettskyet og sol og temperaturen var på 20-tallet. Det ble skogvandring videre.

Det er utrolig hva god og fet mat samt litt hvile gjør med kroppen. På siste stigning til Stevens Pass var det ikke mye futt i kroppen. Jeg følte meg utslitt.
Nå derimot, følte jeg meg så pigg som jeg ikke har vært på flere dager.
Underlaget på trailen vekslet mellom svært tung og lett, men var hovedsak tung. Jeg hadde tenkt å gå til kl 18, men kroppen fungerte fint og jeg hadde etter forholdene god fart.

På kartet så jeg at det var en teltplass ved Lake Janus, etter vel 15 km og tok sikte på den. Jeg var spent på om det ville være ledig plass det da jeg ankom kvart over seks, men det var det. Det var riktig idyllisk ved vannet og det var nesten ikke mygg heller.

Det ble en fin kveld ved Laken sammen med noen andre hikere.
Når mørket siger på ser jeg at også tåken kommer sigende.

Jeg traff flere lokale hikere i dag. Man gjør gjerne det når man er nær slike destinasjoner og spesielt i helgene. Det blir ofte til at man stopper og prater litt med disse. Jeg traff et voksent par hvor hans familie kom fra Norge. Han hadde kontroll på det og kunne fortelle at de utvandret i 1850 fra Stavanger og hette Jakobsen. Han hadde vært i Norge for noen år siden

Litt senere møte jeg en dame, hvis bestemor var norsk. Hun hadde vært i Norge nå i sommer, på vestlandet. De skulle også nordover, men flystreiken satte en stopper for det.

Det ble 1610 høydemeter i dag.