PCT dag 129, mandag 22. August 2022.

Mile 2503 til 2525,6
Km 4028 til 4064,6

Jeg teltet ved en liten slette ca 30 høydemeter nedenfor trailen. Klokken halv seks gikk jeg opp til trailen. Det var lettskyet og da kan det bli fine skyer ved soloppgang. Jeg var på en rygg og hadde utsikt til alle retninger unntak nordover. Jeg vurderte å vente der en halvtime til soloppgang, men valgte heller å følge trailen som gikk på søvestsiden av White Mountain. Trailen gikk heldigvis i en gressdekt fjellside uten skog. Det var flott utsikt sørvestover og solen farget skyene røde.
Utsikten, fjellene, skyene var en av de fineste jeg har hatt på hele turen. Jeg stoppet flere ganger for å ta bilder og for bare å nyte. Det var skyer i øst så det ble ikke sol på fjellene.

Trailen gikk så opp til et pass og ned i dalen på nordsiden og gikk til foten av Glacier Peak. Bekkene og elvene som kom ned fra fjellet var grå etter breen.

I en sidedal krysset trailen Kennedy Creek som hadde smeltevann fra Glacier Mountain og KennedyPeak. Elven var ganske stor og det var ingen bru der. Det var en mann og to jenter som forsøkte å krysse creeken. De var ved en tømmerstokk et stykke oppstrøms. Jeg gikk opp til dem. Mannen var klar til å krysse på tømmerstokken, men jentene turte ikke. Mannen gikk svært langsomt over. Jeg gikk, eller balanserte, på stokken i en hurtig gange og hadde full kontroll.

Jeg tok lunch i skyggen ved elven litt nedenfor der jeg krysset.
Jentene vadet til slutt elven.
Franskmannen Pascal kom så og skulle krysse. Han gikk opp til tømmerstokken, men gikk så nedover igjen.
Jeg vinket på han, gikk til en tømmerstokk som var like ved der jeg satt, og klappet på denne og pekte oppover elven. Han skjønte straks hva jeg mente og gikk opp og krysset på stokken.

I det partiet jeg nå vandrer i, som er svært flott, er det flere daler som må krysses. Det gir mye og lange stigninger opp og ned.

Trailen gikk opp på Fire Creek Pass, nordvest for Glacier Mountain. Der var det flott utsikt og fortsatt noen snøflekker.
Trailen gikk så 900 høydemeter ned til den trange elvedalen hvor Milk Creek renner. På vei ned passerte jeg den flotte Mica Lake hvor det fortsatt var litt is i vestenden. Vannet var skikkelig blått og fint. Det kalde vannet fristet ikke til bading.

På vei ned til Milk Creek vurderte jeg om jeg skulle avslutte dagen der. Det var ennå tidlig på ettermiddagen. Klokken ville være ca 16 når jeg hadde gått ned de 900 høydemeterne.
Hvis jeg gikk videre ville det være ei stigning på 800 høydemeter og det var dårlig med teltplasser i og etter stigningen.
Jeg hadde allerede gått vel 36 km og hadde 1410 høydemeter i beina. Da jeg kom ned til Milk Creek fant jeg en teltplass og bestemte meg for å ta en tidlig kveld der.

Jeg er alene på plassen og fikk barbert meg og tatt det med ro før jeg krøp inn i teltet. Det var faktisk ingen mygg ved teltplassen eller langs trailen i dag. Til gjengjeld var det klegg. Jeg har bare sett klegg en gang tidligere. De er som kleggen hjemme, men jeg synes disse biter hardere. I alle fall blir det mer ondt og et bitt jeg fikk for noen dager siden gjorde vondt i mange dager. Heldigvis er de lette å slå hvis jeg ser at de setter seg på meg.