Det ble sent i går kveld, eller rettere sakt natt, før vi fikk lukket øynene. Det er mye som skal ordnes når vi har fast tak over hodet og plenty tilgang til strøm, WiFi, og vann. Jeg brukte tid på å få InReach-en til å virke igjen. Kortversjonen av feilen. Når mange års historie skulle synkroniseres med denne nye enheten ble minnet fullt og den gikk i stå. Den virket kun i noen sekunder.
Det var frokost på motellet fra 6 til 9. Vi var ikke i frokostsalen før kl 8. Da traff vi flere PCT-hikere. Det viste seg at dette motellet var stedet der PCT-hikerne tok inn på når de var i byen. Prisen var nok avgjørende for det. Til vår overraskelse satt Bent der. Vi trodde han var bak oss i løypa selv om han er en rask vandrer. Vi har gått delvis sammen etappene i det siste og sist vi så han passerte vi han når han hadde en pause for noen dager siden. Han hadde imidlertidig passert oss da vi teltet på Sawmill Campground for to netter siden. Bent er en hyggelig kar som vi første gang traff i uke 1. Mer om han senere.
Ved bordet satt også også Snake Drama fra England som vi først traff i Acton. De var egentlig ferdig å spise, men vi slo oss ned sammen med dem. Snake Drama plagdes med en for og skulle få en fysioterapeut til å se på den. Det er faktisk en fysioterapeut som har egen innredet bil som kjører langs trailen og tilbyr tjenester til hikere. Han hadde fått time kl 10.
Da vi kom inn til byen i går og jeg gikk ut av bilen var venstre lår stivt. Jeg småhaltet resten av dagen. Jeg tror ikke det er noe alvorlig, men så nå en mulighet til å få en fagperson til å se på det og gi meg råd. Jeg fikk etter hvert kontakt med henne og fikk time kl 13.
Vi traff flere andre hikere vi kjente og nye bekjentskaper ble stiftet. Det ble nærmere kl 11 før vi forlot frokostsalen og gjorde klar for utsjekking. Motellet hadde faktisk Hikerboks i resepsjonen. Der fant vi en pakke med Compeed som er umulig å finne i butikkene her. Vi fant også gode plastposer med zipplock.
Vi gikk så til stedets Wal-Mart for proviantering. Først gikk vi innom stedet sportsbutikk som lå like bortenfor for å kjøpe ny gassbrenner. Der fant vi også frysetørket middag. Mens vi var der traff vi også igjen de to tyske damene. De kom til byen i dag.
Etter handlingen på Wal-Mart var klokken straks 13 og jeg skyntet meg tilbake til hotellet for fysio mens jeg bar fem plastposer med det vi hadde handlet. Klarer vi virkelig å bære dette i sekkene tenkte jeg mens armene verket. Inger ble igjen på Wal-Mart for å kjøpe solkrem og litt andre damegreier.
Morgan, som fysioterapeut het, så på låret mitt og konkluderte med at det ikke var noe alvorlig. Hun ga meg råd og viste meg øvelser jeg skulle gjøre.
Jeg hadde avtalt med transport tilbake på trailen kl 15. I mellomtiden pakket vi alt vi handlet i sekkene og spiste rester fra gårsdagens pizza til lunch. Inger fant ikke ønsket solkrem på Wal-Mart, men jeg hadde sett en tube i Hikerboksen. Det er utrolig hva nyttig man finner der.
Vi var ikke i gåingen før kvart på 16 i dag. Sekkene var blytunge da vi gikk opp den 775 meter høye stigning før vi teltet. Det blåste svært kraftig, men teltplassen lå i et skogholt og der var det ly.