Mile 1002,8 til 1016,9
Km 1613,8 til 1636,6Det var ikke kaldt i natt. Jeg var på trailen kvart over fem. Mens jeg gikk sank temperaturen til -2 grader. Jeg måtte ta vannfilteret i lommen for å ikke risikere at det skulle fryse. Det er vanligvis i en nettinglomme på utsiden av sekken slik at det er lett å få tak i den når jeg skal fylle vann.Planen var å være på Sonora Pass hvor trailen krysser Hwy 108 i god tid før klokken 15. Da går det en shuttle-bus til Kennedy Meadows North hvor vi skal proviantere. Dit skal også Inger komme. Hun tar buss fra Mammoth Lake til Sonora Junction. Derfra skal hun haike til Kennedy Meadows. Jeg håper hun klarer å komme seg frem uten at hun roter det til.Etter knappe tre km begynte den 850 høydemeter stigningen. Jeg holdt god fart og fant fin rytme oppover. Jeg sjekket Garmin Fenix-klokke. Med denne farten ville jeg være ved Sonora Pass kl 10:06. Det går en shuttle-bus kl 10:30. Ville jeg kunne rekke den? Det var ennå to mil igjen å gå og mye stigninger og snøpartier. Klarer jeg å holde samme tempo?Formen kjentes fin ut, selv etter en lang dag i går. Det er ennå ingen som har tatt igjen og gått forbi meg på disse dagene. Selvtilliten var god så jeg lot det stå til.Stigningen gikk unna og de mange snøpartiene passerte jeg fint, selv om de fortsatt var frosne etter nattens kuldegrader og at de gikk i bratte skråninger. Jeg hadde ikke brodder, men tok igjen hikere som brukte slike. Jeg er jo født og oppvokst på snø og is så dette var hjemmebane for meg.Jeg kom nå opp på en fjellrygg som var ulik de som vi har gått på til nå i Sierra. Berggrunnen og formasjonen lignet de vi har sett i Watertown National Park i Canada. Til og med den gule soppen på steinene var lik.Jeg gikk 23 km uten stopp og uten å spise eller drikke og var ved veien kl 10:00.
30 minutter før shuttle-bussen skulle gå. Jeg regnet med at det var andre hikerne der, og det var det. Det var 15 hikerne som ventet på transport. Da bussen kom hadde den kun plass til 13 personer. Vi som kom sist ble stående igjen. Skikkelig ergerlig. Sjåføren lovet imidlertid å være tilbake om en drøy time. Det var en god trøst. Jeg forsøkte å haike, men det var liten trafikk og mest turister. Dessuten, hvem tar på en skitten 62-åring med to ukes skjegg?
Jeg ga opp. De andre forsøkte også å haike uten hell.
Da kommer det plutselig en uniformert Highway Patrol-bil og stopper. Inne i bilen sitter Inger og vinker. Hva har hun rotet seg bort i nå? Det var fint å se henne igjen, men det var ikke slik jeg trodde vi skulle møtes.Det viste seg at Inger hadde forsøkt å haike uten hell. Denne Highway Patrol-bilen hadde imidlertid stoppet og forbarmet seg over denne gamle damen som sto å haiket. Han måtte klarere med sentralen før han kunne ta henne med for han måtte kjøre ut av området sitt.Inger forlot nå bilen og sammen tok vi shuttle-bussen til Kennedy Meadows North. Planen var å dra tilbake på trailen på ettermiddagen, men det skulle gå en shuttle-bus kl 08:30 neste morgen så vi bestemte oss for å overnatte der.Jeg fikk en god 10-minutters dusj. Det var to uker siden sist. Klærne ble også vasket. Inger kom jo nyklippet og nydusjet fra byen så hun hadde ingen slike behov som skulle tilfredsstilles.Vi fikk spist godt, kjøpt mat for de neste fem dagene samt levert inn Bearcannisterne. Vi er ikke pålagt å bruke slike lenger.