Mile 1175,5 til 1195,5
Km 1891,9 til 1923,8

Jeg var trøtt i går kveld og det ble ikke så mye skriving. For første gang på denne turen «forsov» jeg meg. Jeg våknet ti over fem. Vanligvis våkner jeg i god tid før fem.
Vi teltet på en rygg og fikk sevsoloppgangen kl 05:38 fra teltet.

Kl 06:20 var vi på trailen. Som vanlig var det sol og blå himmel. I dag er dag fem, og siste dag, på denne etappen frem til Sierra City.

Vi startet vandringen med å stige videre opp på den ryggen vi teltet på. Så bølget trailen opp og ned delvis på, delvis ved siden av ryggen. Det ble matpause etter 12 og 23 km. I går var det mye mygg, i dag var de vist i dvale. Temperaturen var på 30-tallet.

Den siste milen gikk det stort sett nedover på vekslende underlag. Etter 32 km kom vi ned til Hwy 49 like nord for Sierra City, 1270 moh. Det høres ut som en stor by, men det er bare ca 300 innbyggere, èn butikk, en kirke og to hoteller.

Fra der stien traff Highwayen var det vel to km til ‘byen». Inger var sliten. Skulle vi gå ned til byen eller skulle vi haike. Det var ikke mange biler som passerte så vi begynte å gå samtidig som vi haiket.
Plutselig stoppet det en bil med et godt voksent par. De hadde en del bagasje i bilen så jeg satt med sekken delvis på fanget.
Vi småprater litt, at vi hiker PCT og startet på grensen til Mexico osv. Så kommer det morsomme.
-Where so you come from, spør damen.
-We come from Norway, svarer vi.
-De gjør æ også, sier damen, -Æ e fra Mo i Rana, sier hun på klingende nordlandsdialekt.
Det har vi ikke på nesten tre måneder. For et sammentreff. Ranveig, som hun het, hadde flyttet til USA for 30 år siden, og nå bor hun med amerikansk ektemann i San Francisco. Hun syntes det var så kjølig i San Francisco på sommeren, så de dro heller til innlandet og Sierra hvor det var varmere og lite nedbør. Et morsomt treff.

De satte oss av utenfor butikken. Nå var vi tørste og sultne.
Vi gikk inn i butikken. Den var ikke stor og utvalget var begrenset Klokken var 16 og det viste seg at de stenger kl 17. Jeg trodde de hadde åpent lenger ut på ettermiddagen. Vi fikk ventet med mat og drikke, nå skulle vi proviantere for de neste fem dagene.
Og en ting til; Det var mulig å sende pakker til butikken. Vi hadde bestilt ny pakksekk til teltet, samt nytt sitteunderlag fra Zpacks. Den pakken ankom tidligere i uka, det sjekket jeg på nettet da jeg hadde dekning. I tillegg hadde jeg bestilt nye sko på Amazon. De skulle ankomme på ettermiddagen i dag. Alle pakkene som hikere hadde bestilt lå stablet på bakrommet, og man måtte lete etter pakken selv. Til min glede var pakken med skoene ankommet for tre timer siden. Flaks.

Butikken hadde også en grill og vi bestilte kyllingbryst.
På verandaen utenfor butikken satt det mange PCT-hikere. Det var WiFi der og enten var de på nettet eller så spiste de. Det var ikke mobildekning i «byen».
Jeg fant en ledig stikkontakt på utebelysningen som jeg brukte til å lade elektronikken mens vi spiste.

Det var også en Hikerbox der. Vi roter alltid rundt i disse i håp om å finne noe vi har bruk for. Inger fant tørket aprikos. Jeg fant to helt nye og ubrukte poser for å filtrere vann. Jeg hadde tenkt å bestille det på Amazon for vi hadde bare en igjen og ingen i reserve.

Vi skulle ligge i telt i natt, men det var ingen campingplass der. Etter litt sondering fant jeg ut at det var mulig å telte i utenfor huset til en trailengel.
Vi fikk den beste plassen med nyvannet grønt gress.

Brandon, som trailengelen het, var en original på 50 år som var glad i en dram. Kanskje røkte han noe også, vi er joi California, men han var hyggelig, gjestfri og grei. Han stilte huset til disposisjon og det er jo storartet.
Vi hadde egentlig bare behov for teltplass og do.
Brandon krevde ikke betaling, men tok gjerne donasjon 5$ eller 10$, det spilte ingen rolle. En sykepleier fra Canada ga han 5$ og det syntes han var helt greit. Jeg benyttet anledningen og ga han to 5-dollar sedler for oss. Etterpå syntes jeg det var lite og ga han 5 dollar til. Jeg skulle gitt 20 $ med en gang selv om vi bare skulle telte og gå på do. Vi fikk jo også ladet elektronikken som ikke ble ferdigladet ved butikken. Han lovet også Inger kaffe i morgen.

Vi rigget oss til ved teltet. Inger oppdaget da at hun hadde mistet sin skjeen sin. Det var en lang skje som var tilpasset å spise middag fra poser. Jeg hadde sett at det lå en identitet skje i hikerboxen og Inger skyntet seg ned for å hente den. Systemet med hikerbox er flott. Jeg må nevne at vi har også tidligere bidratt med å legge nyttige gjenstander der.

I tillegg til oss var det 5-6 andre hikere hos Brandon, b.la Buffalo Bill fra Tyskland.
I morgen er det tilbake på trailen igjen.