Mile 1211,8 til 1234,7
Km 1950,2 til 1987,1

Det var en overraskende kjølig morgen. Vi var på trailen 06:15 og temperaturen var bare 6 grader. Vi gikk med hansker på hendene. Det var faktisk delvis skyet. En avveksling fra det vi er vant til, sol fra skyfri himmel.
Det var faktisk kjølig hele formiddagen. Vi tok lunch etter 14 km og vi hadde fortsatt hansker og fleece på oss. De få skyene som var der gjorde at solen ikke fikk varmet ordentlig.

Det har jo vært midtsommer og dagene blir nå kortere. Ikke det at vi merker det, men vi merker forskjell fra da vi startet turen. Da var soloppgang 06:14. Nå er det 05:38.
Soloppgang var 19:15, nå er det 20:35.

Det vekslet mellom vandring i skog, rygger og åpne partier. På ryggene blåste det og vi måtte ta på oss mer klær.
På lunch nr to ønsket Inger å ligge på bakken og hvile på duken. Vi måtte lete etter egnet sted. Etter 25 km fant vi en flat flekk i skyggen. Det blåste så vi måtte ta på oss dunjakkene. Vi lå der i en knapp time før vi vandret videre.

Det var ikke så mange andre PCT-hikere å se i dag. På slutten av dagen traff vi en jente fra Finland og ei fra Sveits.

Jeg hadde sett ut en mulig telplass etter vel 35 km, men Inger var ikke helt fornøyd med den og var villig til å vandre litt til og prøve lykken. Etter 37 km fant vi en fin plass like ved stien. Der var det også trekubber som vi kunne bruke til stoler.

Vi prøver å følge rutine på slutten av dagen.
Når vi er fremme ved der vi skal overnatte blir vi først enige om hvor, og hvilken retning teltet skal stå. Inger er nøye på at hun ikke vil ligge med hodet lavest hvis vi ikke finner et helt horisontalt underlag.
Så setter jeg opp teltet og fyller luft i luftmadrassene. Alle løse gjenstander som vi har behov for i teltet legges så inn.
Når alt dette er ferdig gjør jeg klart for middag. Vi prøver å få kjøpt slike frysetørket middag som bare trenger å tilsettes varmt vann. Det var ikke å oppdrive i Sierra City. Vi kjøpte røkte pølser og potetmos som vi skulle ha til middag de første to dagene. Apropos potetmos. I utlandet kan man få kjøpt potetmos hvor man kun behøver å tilsette vann. I Norge må man tilsette smør, og av alle ting, salt!

Når middag er inntatt er det én ting som står i hodet; hvile. Vi kryper inn i teltet og legger oss ned. Vi gjør det nødvendige stellet som må gjøres, det er egentlig enkle saker, men kroppene må pleies. Ofte kryper Inger inn i teltet og gjør dette mens jeg gjør klar middagen.

Når kroppene har fått sitt stell ligger jeg å ser over neste dags etappe, stigninger, mulighet for vann, teltplass etc.
Så går jeg gjennom dagens etappe, skriver ned avstander osv. Jeg markerer også punktet på gps-en. Jeg holdt på å glemme elektronikken. Klokken og telefon må lades.

Så er det klart for å skrive logg. Vanligvis er Inger da på vei inn i drømmeland og jeg gjør dette alene. Som regel er jeg også trøtt da så det er ingen enkel oppgave. Alle momentene jeg hadde i hodet tidligere på dagen er mistet på stien. Det eneste som står i hodet er hvile og sove.

I dag, mens vi nettopp var krøpet inn ble jeg var en lyd utenfor. En kvist knakk. Er det bamsen som lusker utenfor? Jeg tittet ut under teltduken. Rett utenfor sto det et rådyr og beitet på noe gress.

Det var en kjølig dag i dag, men egentlig en fin temperaturer å vandre i.
Vi telter 1980 moh.