Mile 1254,7 til 1267,9
Km 2019,1 til 2040,5

Vi teltet nede i en dal kun 1250 moh og det var, for oss, varmt hele natten så vi hadde soveposene som tepper. Da vi sto opp var det 16 grader i teltet. At det var overskyet gjorde nok sitt til at det ikke var en kald natt.
I løpet av natten hørte jeg flere grener som ble knekt i den brente skogen.
Jeg var våken flere ganger for luftmadrassen min ble plutselig lekk. Jeg måtte blåse den opp flere ganger i løpet av natten.
Da vi pakket ned utstyret i teltet kjente vi flere spisse nåler som kom opp gjennom bunnen av teltet. En eller flere av disse har nok laget hull i madrassen. Får håpe at det bare er ett hull. Hvis det er flere små hull er de vanskelig å finne.

Vi startet gåingen ti over seks iført t-skjort og shorts. Det er lenge siden vi har startet dagen i slikt antrekk. Som regel er morgenen kald og vi har godt med klær på oss.

Dagen startet med en 600 høydemeter stigning gjennom den brente skogen.
Det er utrolig hvor fort det vokser opp planter fra bakken etter en brann. Når sollyset får komme ned til bakken spirer underskogen og den overtar etter hvert området. Det ironiske er at det er de gule blomstene som dominerer. Det er samme farge som flammene hadde, som om den har lagt igjen fargen da den døde ut. Trailen flatet ut etter 8 km og to km senere kom vi ut av den brente skogen og inn i grønn frisk skog.

Den 15 mil lange etappen fra Sierra City skulle egentlig ende i Belden etter 5 dager.
Av årsaker jeg kommer tilbake til ønsket vi å avslutte den etter 4 dager enten i Bucks Lake eller Quincy.
Vi kom så ned til veien som fører til Bucks Lake. Ved veien var det trailmagic. Det var en tidligere PCT-hiker fra Reno som ønsket å gi noe tilbake til hikerne. Vi hadde tenkt å lunche i Bucks Lake, men nå spiste vi tre pølser hver og diverse annen mat. Det ble en øl på Inger og en cola og Corona på meg. Altså Corona øl.
Vi satt der en time og hadde det koselig sammen med andre hikere. Vi fikk tips om at Quincy var et bedre valg for oss enn Bucks Lake og vi valgte å følge dette tipset.
Gode og mette la vi ut på vandring videre til Bucks Lake Road som fører til Quincy.
Da vi kom til veien var det om å gjøre å se litt ordentlig ut, og kanskje litt yngre, for nå skulle vi haike de vel 2 milene ned til Quincy. Det var ikke mange biler som passerte, men etter en drøy halvtime stoppet det en bil som tok oss på. Det var en kar fra Reno som hadde besøkt en kompis og vært på tur i området. Han var riktig trivelig og bød på friske jordbær, moreller og vann mens han kjørte oss ned til Quincy.

Det var dårlig med mobildekningen langs trailen, men vi hadde et blaff av dekning. Da sjekket jeg overnatting i Quincy. Vi kunne få et rom på Gold Pan Lodge for $115. Da vi kom ned til den lille byen kostet rommet $185 i appene. Jeg ringte motellet og fikk beskjed om at de ikke hadde ledig rom. Vi gikk for å sjekke et motell ved siden av dette. Vi traff ingen der og jeg ba Inger om å gå over gaten og spørre i resepsjonen om det var ledig rom.
Og de hadde faktisk det. Jeg tror det var det siste, og ikke nok med det. Vi fikk det for $109 pluss skatt. Et kupp. Da vi kom inn på rommet var det et stort boblebadekar i selve hotellrommet, ikke på badet.
Vi fylte karet, dusjet og vasket godt av oss støvet på badet og krøp oppi og satte fart på dysene. Musikk og lys i karet var det også. Selv om vi hadde dusjet og vasket oss ble det en skikkelig bred sort stripe i vannlinjen i karet. Det var vel noe inngrodd skitt som løsnet og som ikke lot seg fjerne i en dusj.