Mile 1369,6 til 1396,8
Km 2204,2 til 2247,9

Det var varmt da jeg la meg i går kveld og jeg lå på madrassen i bare t-skjorten. Temperaturen falt i løpet av natten. Først tok jeg soveposen som teppe, så krøp jeg inn i den og til slutt måtte jeg snøre den ordentlig igjen i halsen.
Jeg sto opp kvart på fem mens det ennå ikke var blitt lyst. Sto opp, vel jeg satte meg opp slik at jeg ble sittende i soveposen. Det er slik vi pleier å gjøre det. Så strekker jeg hånden inn i hjørnet til høyre for meg.
Der er frokostkoppen, skjeen, og granolaen. Jeg legger det klart på kvelden.

Da jeg i går kveld skulle gjøre det klart fant jeg ikke skjeen. Den hadde jeg glemt nede ved bekken da jeg gjorde den ren etter middagen. Der filtrerte jeg også vann og vasket de sorte føttene samt sokkene.

Vi henger vanligvis sokkene på bardunene til teltet over natten når vi harvasket dem på kvelden. Jeg mistet jo en gamasj forleden natt så nå hang jeg sokkene høyt oppe på en gren på treet ved teltet. Jeg minnet meg selv på om å huske dem neste morgen. Men tror du jeg husket dem?

Jeg ville på do mens jeg pakket ned campen, men syntes det var litt for mørkt til å gå i skogen og gjøre det som måtte gjøres. Dessuten var det mange telt rundt om kring. Jag fikk heller vente til jeg hadde gått litt, så jeg skyntet meg. Sokkene var glemt, jeg hadde helt andre ting å tenke på.

Jeg hadde ikke gått mange meter på stien før det presset på og mente alvor. Jeg knep og presset i mot det beste jeg kunne mens jeg skyntet meg bort fra teltplassen. Skrittene ble kortere og kortene. Jeg så en plass i skogen som kunne brukes, så jeg forlot stien. Det lå en tømmerstokk i veien. Jeg turte ikke skreve over den. Da ville jeg mistet presset og jeg hadde tapt. Jeg pilte rundt med museskritt, bort til en stor furu.
Vi må grave et hull når vi skal gjøre stort, men det var ikke tid til det nå. Lykken står den kjekke bi. Det var jaggu ei grop i bakken der. Jeg ga blaffen i å se meg litt pinlig berørt rundt, slik jeg vanligvis gjør. Det var ned med buksen og i hockey, og så slippe trykket og si; -Jeg gir meg!
Det var ikke rart jeg nesten møtte min overmann. Å si at det var en gyllen halvmeter blir en grov underdrivelse…

Nok om det.
Jeg trodde det skulle bli en varm dag og varm morgen så jeg startet i shorts. Temperaturen var imidlertid bare 6 grader og jeg frøs skikkelig på fingrene nesten hele den 13 km lange veien til Old Station. I går gikk jeg og fantaserte om all den kalde Colaen jeg skulle drikke når jeg kom dit. Nå frøs jeg så at jeg hadde mer lyst på varm drikke.

Trailen gikk ikke innom selv Old Station så jeg forlot trailen og gikk til bensinstasjonen. Telefonen var nesten tom for strøm så den måtte jeg lade. Det ble proviantering av snacks for de neste to dager. Solen var nå kommet høyt så det ble en cola likevel.

Jeg hang rundt stasjonen i en knapp time og snakket med andre hikere og lokale folk. Flere av de lokale advarte mot å hike i dag for det kom til å bli svært varmt og det ville være lite vann å finne.

Jeg la imidlertid i vei. Jeg som kommer fra det høye nord tåler faktisk varmen bedre enn de fleste andre hikere, men jeg tåler nok ikke kulden like godt som dem. Fingrene mine blir da kalde, stive og ubrukelige.

Etter fem km kom jeg til den første vannposten. Der traff jeg paret Tiny Dancer og Honey Buns fra USA. De var nygifte og hadde faktisk tenkt å dra til Norge på bryllupsreise. De ville se Lofoten. Jeg benyttet anledningen til å ønske dem velkommen til Narvik samtidig.

Så bar det videre i varmen. Neste vannpost kom etter 40 km vandring. Der tenkte jeg å telte. Nå var det skikkelig varmt. Yr meldte 36 grader, og jeg måle 35. Det verste var at dette var et område som hadde brent for en del år siden og det var bare busker og små trær. Her var ingen skygge. Det var ett og annet stort tre som hadde overlevd brannen.
De 35 gradene i seg selv er tunge å vandre i, men den brennende solen gjør det nesten umenneskelig i lengden.
Jeg gikk en times tid. Så fant jeg et av de store trærne som var der og la meg i skyggen under det. Trærne kaster ikke mye skygge når solen nesten står i senit. Man må ligge under. Dette var av typen Californsk furu med barnåler som er 20 cm lange. Jeg la opp til én times vandring, så pause.
Den lengste pausen jeg hadde var på en og en halv time.

Litt over kl 18 kom jeg til vanntårnet etter å ha vandret 40 km. Jeg hadde bestemt meg for å spise middag der og så vandre en halv mil til på kvelden når det var blitt kjøligere. I morgen skal jeg til Burney og da ville jeg få en kortere vandring til Highwayen for å komme meg inn til byen før den verste heten setter inn.

Ved vanntårnet var det fire PCT-hikere. Tiny Dancer og Honey Buns var også der. Alle var slitne og medtatt av varmen. Tiny Dancer var særlig medtatt.
Jeg var fornøyd med måten jeg gjennomførte vandringen på. Jeg hadde fortsatt vann igjen og kroppen var ikke sliten.

Kl 19, etter å ha spist en middag med 1040 kalorier og fylt opp vannflaskene, vandret jeg videre. Temperaturen var nå 31 grader, men solen sto lavt så den stekte ikke så sterkt lenger.
Jeg hadde bestemt meg for at disse 5 km skulle jeg få billig. Jeg skulle ta det med ro og bruke minimalt med krefter, samt spare knærne. Jeg har lett for å gå for fort i slike situasjoner, men det er ikke så smart når man skal vandre dagen etter, og dagene etter den igjen.

Siste del av vandringen kunne jeg faktisk nyte. Det var nesten som å være på savannen i Afrika.

Litt over kl 20 var jeg fremme ved teltplassen. Det var ingen andre telt der. Plassen lå fint til og jeg fikk en nydelig solnedgang når jeg krøp inn i teltet. Temperaturen var nå 29,4 grader.

Dette er den varmeste dagen på lenge. Jeg har ikke hatt det så varmt siden vi var i The Dessert, og det var i mai.

I den siste har jeg hatt Mount Lassen, 3187, som er fyrtårn i nord. Jeg kunne se fjellet for kanskje to uker siden der det tronet alene i horisonten. Den hadde ingen konkurenter. Profilen minnet om Tromsdalstinden når man ser den fra sør.
Nå har jeg passet den og da dukker det frem et nytt landemerke. Mount Shasta som er enda høyere, 4321 moh. Det har profilen til en vulkan og jeg blir nok å se den i lang tid.