Mile 1396,8 til 1411,3
Km 2247,9 til 2271,3

Det var 29 grader da jeg la meg i går og jeg lå i t-skjorta på madrassen og hadde dørene på den ene siden av teltet åpne.
Jeg regnet med at det skulle bli kjølig i løpet av natten, men det var 18 grader da jeg sto opp. Dette var noe helt annet enn i går morges. Jeg startet vandringen kl 05:15 iført shorts og t-skjorte. Det er lenge siden sist jeg hadde så lite på meg på morgenen.

På slutten av gårdagens vandring kom jeg ut av den brente skogen. Det var en lettelse. Dagens vandring fortsatte på kanten av platået som fortsetter til høyre for meg. Etter fire km gikk trailen ned på platået til venstre. Det er nesten 100 høydemeter i forskjell mellom platåene.
Det er mulig at et jordskjelv en gang i tiden har ført til denne forskjellen. Dette er jo et område med mye jordskjelv.
På det nedre platået besto beggrunnen av lavamasser. Det var lava av typen hvor man ser mange små hulrom, neste som en Stratos sjokolade. Det var også mange sprekker og hull i bakken. Lavasteinene lå noen ganger i hauger og lignet på slagghauger.

Trailen var tung å gå på på grunn av lavasteinene. Jeg snublet flere ganger, men klarte mirakuløst å unngå å falle.

Dagens vandremål var Hwy 299 etter 23 km. Der var planen å haike inn til Burney vel en mil mot sørvest. Jeg gikk ekstra langt i går for å slippe å gå når dagens virkelige hete setter inn, samt at jeg ville tidlig inn til byen.

Jeg hadde hellet med meg notk en gang med haikingen. Jeg fikk haik etter noen minutter. Sjåføren tilbydde meg kald soda, eller brus som vi sier. Jeg har sagt det før, men jeg sier det igjen. Jeg er imponert over hjelpsomheten og gavmildheten til amerikanerne.

Burney er en liten by med ca 2000 innbyggere. Alle butikkene ligger langs den brede hovedgaten som også er Highwayen.

Jeg var usikker på om jeg skulle være en natt, eller om jeg skulle ha to netter der. Jeg hadde bestilt overnatting for en natt. Jeg fikk ikke hotellrommet før kl 15 og klokken var nå 10.

Der trailen traff Highwayen sto det et oppslag om at kirken tilbydde gratis dusj og overnatting. Det var selvfølgelig flere kirker i den lille byen. Jeg fant den riktige som lå litt tilbaketrukket i hovedgaten.
Det var en moderne og fin bygning og ulik en vanlig kirke. Jeg vet ikke hvilken retning den tilhørte, men jeg ble vel tatt i mot.
Pastoren, jeg tror det var det han var, var hyggelig og viste meg rundt. De hadde et stort verdenskart hvor hikere kunne sette en nål på sin hjemplass. Det var ikke mange byer i Norge som var navngitt, men Narvik var selvfølgelig en av dem.
Bak kirken var det en gymsal hvor hikere kunne overnatte på gulvet. Det var også et kjøkken i samme bygning og selvsagt garderober og dusjer.
Håndduker var også tilgjengelig.
Jeg tok en lang og god dusj.
Det var også WiFi i kirken og jeg ringte Inger på Messenger.

Ett av målene mine i Burney var å sende det nye teltet og varme klær nordover. Jeg var innom postkontoret og sendte de hele til Big Lake Youth Camp nord i Oregon.

Neste mål var vaskeriet. Jeg vasket alle tekstilene jeg hadde utenom regnklærne og en ren t-skjorte. Jeg gikk komando i regnbuksen mens vasken pågikk.
Da jeg endelig fikk hotellrommet hadde jeg ikke behov for å dusje og WiFi-en var dårlig.

Jeg var i tvil om når jeg skulle tilbake på trailen. At det skulle bli i morgen hadde jeg bestemt, men om det skulle bli tidlig på morgenen eller på ettermiddagen når den verste heten hadde gitt seg var jeg usikker på.

Jeg angret på hele hotellrommet. Jeg hadde egentlig ikke behov for det, jeg hadde jo dusjet og gjort alt jeg skulle gjøre i byen. Jeg kunne like gjerne dratt ut på trailen i kveld og overnattet der.

På FB så jeg at det var noen som søkte etter skyss ut på trailen kl 06 i morgen. De hadde fått napp og jeg forhørte meg om jeg også kunne være med, og det lot seg ordne.

Bent skulle komme til byen i morgen, men han var usikkert på om han skulle han en eller to netter så jeg valgte å ikke vente på han.