Mile 1599,7 til 1610,4
Km 2574,4 til 2591,7

Jeg våknet til vanlig tid i dag, men prøvde å sove videre uten hell. Faktisk sov jeg dårlig gjennom hele natten. I går fikk jeg en sms fra en journalist fra Fremover. Han ville ha en prat og vi avtale å gjøre det på Messenger kl 07:30 i dag.
Jeg gikk ned til sentrum litt før kl 07 da stedets butikk åpnet. Jeg kjøpte yoghurt, granola og banan som ble dagens frokost. Jeg spiste utenfor biblioteket. Der var det WiFi og i tillegg var det stoler å sitte på, og der kunne jeg prate med journalisten.

Etter praten, som varte neste en time, hang jeg litt rundt i området før jeg gikk inn på en kaffebar og kjøpe en skikkelig frokost. Det var flere andre hikere der og neste alle var opptatt med telefonen. Det blir slik når man endelig får WiFi og mulighet for lading.
Jeg hadde mange dager med publisering på bloggen vår, neverstophiking.com å gjøre.
Kl 10 åpnet byens sportsbutikk. Jeg var innom der i går og kjøpte nye såler til skoene. De gamle var blitt flate og ga ingen dumping. De jeg kjøpte ga god demping og de passet perfekt i skoene.

Jeg bruker bare sokker av merket Darn Tough som tursokker. Det er verdens beste sokker, produseres i USA og har livstidsgaranti. Ja, du leste riktig.
Blir de utslitt kan du kontakte produsenten og få nye. Det er kanskje litt omstendig, men i USA er det mulig å få gjort dette i noen butikker.
Jeg leverte inn et par slitte på en butikk i South Lake Tahoe og fikk et par nye tilbake. De hadde begrenset utvalg så jeg fikk ikke samme type som jeg leverte inn. Her i Etna var utvalget bedre. Jeg hadde et par hvor det var gått hull fremme ved en tå. Jeg leverte den til betjeningen og fikk et par av samme type i retur. Darn Tough dere.

Etter litt tenking bestemte jeg meg for å dra tilbake på trailen kl 15. Da fikk jeg en kort dag, en Nero, og kunne gå noen timer på ettermiddagen. Jeg ville da komme i bedre posisjon for å nå Said Valley om tre dager.

Jeg kontaktet en trailengel og avtalte skyss. Kl 15 kom Molly og hentet meg utenfor biblioteket og kjørte meg tilbake på trailen.

33 varmegrader slo i mot meg da jeg åpnet bildøren på parkeringsplassen bed trailen.
Jeg gikk 17 km til en teltplass ved en bekk. Jeg spiste en pizza rett før jeg dro så nå ble det kalde pølser og potet chips til kvelds.

Det er to andre hikere her, to amerikanske brødre i 70 og 80-årene som ikke hiker PCT.
Mens jeg ligger i teltet og skriver løper det hjorter rett utenfor teltet. Jeg hører at brødrene prøver å jage dem vekk uten hell. Jeg tok inn alt utstyret jeg hadde utenfor teltet slik at ikke hjortene kunne røve dem. Jeg mistet jo en gamasj for en tid siden. Trolig var det en hjort som stjal den.

Jeg hadde tenkt å skrive mer om livet i Etna, men mørket siger på og jeg er svært trøtt etter to dårlige netter. Øynene vil ikke mer.