Mile 1637,4 til 1660,2
Km 2635,2 til 2671,8

Soloppgang er ikke før kl 06:00 så det var fortsatt mørkt da jeg våknet av meg selv kl 05:00. Jeg tok det litt rolig på morgenen. Dagens første mål er Said Valley etter 30 km. Det er lite stigninger, for det meste nedover og flatt dit. Der er det butikk og et serveringssted og planen er å ta en lang pause der før jeg tar et stykke av den 1400 høydemeter stigning på nordsiden av dalen.

Jeg var alene på teltplassen. Da jeg hadde tatt ned teltet og neste ferdig med å pakke ferdig sekken måtte jeg ta en tur i skogen for å gjøre stort. Vel ferdig med arbeidet og slettet alle spor gikk jeg tilbake til teltplassen. Da så jeg at plassen var overtatt av en hjortefamilie.
En stor bukk med et stort gevir og to litt mindre hjorter ruslet rundt der. Min første tanke var å jage dem bort med en gang. Jeg var redd de kanskje hadde tatt noe av utstyret mitt. Frykten viste seg å være ubegrunnet.

Bukken, naturlig nok, var mest sky og forsvant. Det er derfor han fortsatt er en gammel bukk. De andre to ble værende på plassen og var bare noen få meter fra meg. Underlig at de er så lite redd, det jaktes vistnok på hjort her. Det kan ikke være noe morro å jakte på disse.

Ved soloppgang var jeg i vandringen. Deler av den første delen av trailen var en lang hinderløype og jeg var ennå ikke blitt myk i kroppen. Jeg var ikke så elegant og smidig over hindrene som jeg pleier å være.

Etter 20 km var det slutt på stien. Nå ble det vandring på vei i vel en mil. Først grusvei, så asfalt. Det er forsåvidt lett å gå på vei, men det er tungt i lengden, særlig asfalt-gåing. Hardt underlag og statistikk bevegelser.

Jeg var fremme ved butikken kl 12:20 som min Garmin Fenix-klokke hadde forutsett for to timer siden. Det var bra timet, for nå var det varmt.

Said Valley har bare 350 innbyggere med en butikk og en liten kaffê vegg i vegg. Kanskje samme eier.
Jeg gikk inn i butikken først. Innehaveren spurte om jeg nettopp var kommet, hvilket jeg bekreftet. Han anbefalte meg da å gå på kafeen først, for de stenger kl 14. Han hadde åpent til 20.

Jeg fulgte hans råd, men tok en runde i butikken for å sjekke utvalget. Ikke så aller verst. Jeg var glad for å se at de hadde tortillas av hvete.

På kafeen satt jeg sammen med to andre voksne hikere. Det ble som vanlig en burger med pommes fritt. Og så Cola. Jeg hadde sett frem til det. Det fine i USA er at det er gratis påfyll. Det passer en tørst hiker utmerket. Til slutt ble det en milkshake. Jeg satt der i det AC-kjølte lokalet til litt over kl 14 før jeg gikk ut i varmen.

Jeg har tidligere nevnt at det er en det covid blant hikere. Begge de jeg satt sammen med hadde covid i Burney for to uker siden. De hadde ikke truffet hverandre før i dag. De var på motell i Burney i 5 dager før de var frisk nok til å vandre videre, enn litt redusert.

Utenfor butikken var flagget og symbolet til staten Jefferson. Innbyggere i Nord-California er misfornøyd med deres politiske innflytelse i California. Særlig er de bitter på at LA stikker av med vannet deres. De ønsker å gå sammen med Sør-Oregon om å danne en ny stat, Jefferson etter den fjerde presidenten i USA.
Symbolet deres, de to x-ene symboliserer at de er «Double cross» av sentale myndigheter.
California som helhet er klart demokratisk dominert, men dette er Trump-land.

Vi var vel 10 hikere som hang i skyggen utenfor butikken mens vi ventet på at det skulle bli ettermiddag og den verste heten skulle gi seg. Det var 34 grader i skyggen, men når vi «gikk ut i» sola var det virkelig hett.

Det er meldt enda varmere fremover. Fra 104 og opp til 108F i neste uke. Yr melder 40 grader hele uken. Det kan bli skikkelig tøft.

Jeg hadde ikke bestemt meg for hvor neste proviantering skulle være. De fleste gjør dette etter 10 mil og drar til Ashland. Det er et stykke fra trailen og det går fort mye tid. Jeg vurderte å gå hele den 25 mil veien til Crater Lake, men da jeg så at butikken ikke hadde frysetørket middag, a lá Real Turmat, droppet jeg dette. Det blir Ashland på meg også hvis ikke noe spesielt skulle oppstå.

Jeg hadde tenkt å vente til kl 17 med å ta noen høydemeter av den høye stigningen på nordsiden av dalen.

Jeg holdt meg til planen og tok 690 meter av stigningen og telter på et frimerke av en plass helt inn på trailen oppe på ryggen. Jeg satt ute og så på soloppgangen før jeg krøp inn i teltet.