Te Araroa, dag 2, onsdag 15.01.25.
Jeg overnattet på Camp Bay Campsite og sov 7 timer tilnærmet sammenhengen. Det ble endelig en god natts søvn. Like før det begynnte å bli antydning til at natta skulle gi seg, ble jeg vekket av lyden av fugler av mange ulike arter. Alle hadde lyder som var nye for meg. I motsetning til sikadene var dette riktig vakkert.
Det passer meg egentlig bra å blir bli vekket så tidlig. Jeg liker å stå opp i grålysningen, før soloppgang, på slike turer. Soloppgang var 06:08, og en halv time etter den var jeg på trailen.

Det var imidlertid ingen sol å se på første del av dagen. Det var lave skyer og yr. Jeg startet optimistisk med shorts og t-skjorte, det var 13 grader nede ved sjøen hvor campsiten var og det var 300 meter stigning i starten.
Temperaturen steg ikke slik jeg hadde forventet på morgenen. Det ble istedet kjøligere da jeg kom litt opp i høyden, 10,5 grader. Med yr i lufta i tillegg ble det kaldt når trailen flatet ut. Da ble det på med mer klær, skjorte, langbukse og etter hvert også regnjakke.

Etter knappe 9 km kom jeg til Bay of Many Coves campsite. En campsite er ikke en campingplass, det er en teltplass hvor det er et åpent shelter hvor man kan sitte. I tillegg er det utedo. Det er som regel litt oppsamlet regnvann som man må filtere.
Jeg hadde tenkt å sette meg under taket på det åpne shelteret, men der var det nesten helt fullt. Det var fortsatt tidlig på morgenen og de som teltet der satt under tak og spiste samt pakket sekkene i ly for det lette regnet. Jeg satt meg ned og hvilte litt mens jeg gomlet i meg nøtter og sjokolade. Det var ikke forhold for en lengre pause, så jeg var straks på trailen igjen.

Trailen fulgte nå åsryggen opp og ned langs den smale halvøya. Hadde det ikke vært for den tette skogen ville det ha vært flott utsikt på begge sider av trailen. Nå var det kun utsikt de få stedene det var laget utsiktspunkter. Det er litt kjedelig å vandre slik og vite at det egentlig er flott utsikt, men du får ikke tilgang til den. Vi som er vant til å vandre mye over skoggrensa tar utsikten for gitt.

Neste campsite, Black Rock Campsite, kom etter 18 km. Der var det to franske TA-hikere. Overraskende nok var de flinke i engelsk. Som regel er de franske vi møter dårlige i engelsk. De hadde ennå ikke begynt dagens vandring da de var småsyke. De sa de var blitt smittet på et vandrerhjem i Picton. Jeg passerte på å holde litt avstand til dem. Heldigvis forsvant de etter kort tid.
Det ble nesten en time pause på meg hvor maten besto av tortillas-lefser med Nutella.

Jeg hadde booket telpass på Cowshed Bay Campsite etter 24 km. Det var fortsatt tidlig på dagen da jeg kom til krysset hvor jeg skulle ta av til campsiten, så jeg bestemte meg for å fortsette. Neste campsite, Davies Bay Campsite, kom etter 40 km. Jeg syntes det ble litt langt, andre dagen på trailen, og jeg hadde allerede tatt over 1000 høydemeter. Det gjelder å ikke ha for lange etapper i starten av vandringen. Campsitene drives av Department Of Conservation, DOC. Hvis man kjøper et Trail Pass hos DOC, som jeg har gjort, overnatter man gratis på disse campsitene i tillegg til hyttene deres.

Jeg så på kartet at det var en ordinær campingplass, Mistletoe Bay Campsite, etter 33 km til $18 for én natt. Det passet meg bedre. Jeg ville like vel rekke morgendagens mål i morgen som er den lille byen Haverlock. Det blir en etappe på ca 33 km, men ikke med så mye stigninger som i dag.

Mistletoe Bay Campsite hadde en svært liten butikk, kjøkken, dusj og WC. Det var også strøm slik at jeg fikk ladet elektronikken. Det var under 10 andre gjester der.

Heldigvis forsvant tåka og småregnet i løpet av dagen, og temperaturen steg til 17 grader, men det ble ikke klarvær.

Dagens etappe ble på 33 km og 1344 høydemeter.