Te Araroa dag 29, tirddag 11.02.25.
Jeg overnattet i teltet på campingplassen i Geraldine. Det småregnet i hele går kveld og litt utover natta. Kl 09 skulle jeg få transport tilbake på trailen igjen. I dag kom den. Vi var 6 vandrere som hadde bestilt transport og det var satt opp en minibuss.
Jeg er usikker på hvor mange km det er fra Geraldine til trailen, men kjøreturen tok én time og 10 minutter. Jeg slapp å betale for denne transporten fordi de glemte å hente meg i går morges.
Været var overskyet og grått, og det så utrygt ut for regn. Heldigvis kom det ikke regn, men skydekket var lavt. Da vi ankom trailen returnerte det en annen minibuss som hadde fraktet noen vandrere, og tatt noen i retur. Jeg var førstemann fra vår buss som kom i vandringen. Jeg så at det kom én knappe 100 meter bak meg. Fremfor meg kunne jeg se én av de fire som var med den andre bussen.
Trailen var nærmest horisontal i starten, og gikk etter én km inn i en trang dal, selvfølgelig med ei elv i dalbunnen. Jeg passerte vandreren jeg så fremfor meg. Jeg kom så inn i den trange dalen og så tre vandrere lenger fremme. Elva måtte vades mange ganger. Jeg telte ca 20 vadinger.
Jeg passerte de tre vandrene som var fremfor meg, og jeg var først i løypa. Kroppen kjentes frisk og fin ut etter en hviledag. Etter ca 20 elvekrysninger, steg stien vel 70 høydemeter på venstre side av dalen, før den gikk ned igjen et lite stykke lenger opp i dalen. Fra høypunket var det flott utsikt over dalførene. Så gikk stien ned, krysset elva for siste gang, og steg bratt opp på den andre dalsiden. Etter 275 høydemeter stigning kom jeg opp til Crooked Spur Hut.
Jeg hadde nå vandret 10 km og det var tid for mat. Jeg hadde handlet litt bakevarer på butikken i Geraldine, så det ble ikke tortillas-lefser denne gangen. Etter en stund kom den siste vandreren jeg passerte.
Han spurte hva jeg hadde som dagsmål, og jeg svarte Royal Hut. Han hadde Stone Hut som mål. Denne kommer før Royal Hut.
Han forlot hytta like etter meg. Tåka hang nesten ned til hytta, og det tok ikke lang tid før den omsluttet meg. Fra hytta var det 476 høydemeter opp til sadelen, eller passet, som måtte passeres før man kom ned i neste dalføre. I den tette tåka så jeg knapt 20 meter og gikk glipp av utsikten.
Et stykke ned på andre siden kom jeg under skydekket, og det var som å komme i en annen verden. Der var det blå himmel og utsikten var upåklagelig. Både til høyre og venstre for meg var det alpine fjell med noe tåkedotter fortsatt hengende rundt dem.
Dette var vandring i terreng jeg trives i. -Ingen skog og flott utsikt. Selv om stien av og til var vanskelig å finne, samt å gå på i det høye gresset, var det ingen grunn til å klage. Dette var noe helt annet enn tett skog, med ditto tung sti. Her var det bare å nyte.
Etter 20 km kom jeg til Stone Hut. Den lå på andre siden av Bush Steam. Jeg var nesten tørr på føttene, men nå måtte jeg vade igjen. Hytta lå ved foten av ei ur, og her var mye stein.
Det ble en pause med mat ved hytta. Jeg benyttet også anledning til å få tørket teltet fra nattens kondens og regn.
Etter tre kvarter gjorde jeg meg klar til å ta dagens siste etappe. Da ser jeg den unge vandreren, som forlot Crooked Spur Hut samtidig som meg, ankom og gjøre seg klar til å vade elva.
Nå var det 7 km til igjen til Royal Hut. Første del av denne etappen gikk oppover langs elva, og den måtte vades flere ganger. Så videt dalen seg ut, og det ble slutt på vadingen. Utsikten var flott hele veien frem til Royal Hut. Jeg så hytta på lang avstand. Det var ei klassisk gammel hytte av bølgeblikk-plater, og den var plassert på ei slette. Det var et telt like utenfor, og jeg regnet med at hytta var full.
Jeg forberedet meg til å telte, men sjekket hytta først. Den var slettes ikke full. Det var fire australske vandrere der og god plass. Jeg valgte å ligge inne.
Temperaturen i dag lå i tåka på 10 grader. Da denne var passert steg den til 16 grader. Perfekt vandretemperatur.
Det ble en sen start på dagens vandring, og jeg var fremme ved Royal Hut kl 18:15.
Dagens etappe ble på 27 km og 1610 høydemeter.
