Te Araroa dag 30, onsdag 12.02.25.
Nattens overnatting var i Royal Hut sammen med fire australske vandrere. De skulle stå opp kl 06:30, og jeg ventet til klokka ble det før jeg sto opp. Jeg våknet imidlertid tidligere og gjorde ferdig skrivingen.

06:55 var jeg i vandringen. Jeg kjente det var kaldt, og etter kort tid ble jeg kaldt på hendene. Jeg stoppet og tok på hanskene. Jeg hadde langbukse og fleecen på. Jeg sjekket temperaturen, og den viste 3,6 på det laveste.
Det var klarvær og jeg fikk med meg dugget i gresset, samt de første solstrålene på toppene i vest. Nattens fukt i det høye gresset gjorde at skoene og buksa ble våt helt opp på låret.

Trailen steg rolig i starten, og etter vel to km var både jeg og sola kommet så langt opp at solstrålene traff meg. Det ble straks varmere og plaggene ble tatt av i tur og orden.
Stien fulgte en bekk som måtte krysses flere ganger. Heldigvis tørrskodd, hvis man var forsiktig. Det var jeg.

Etter hvert ble stigningen brattere, og gikk opp til Stag Saddle, 1925. Dette skal være det høyeste punktet på Te Araroa. Det var vel 600 høydemeter opp fra hytta jeg startet fra i morres. Også i dag gikk hele trailen i skogfritt terreng.

På Saddle-en var utsikten bra, men en halv km vest for sadelen gikk det en rygg mot sørvest som dannet den høyre siden av dalen som gikk i samme retning. Stien gikk opp til denne ryggen, og nå fikk jeg virkelig utsikt. Jeg kunne se alle de flotte fjellene i vest, inkl de høyeste toppene i New Zealand. Noen hadde fått et dryss av nysnø.

Jeg tok en pause på en høyde på denne ryggen og nøt utsikten. Stien fulgte midten av den smale ryggen 8 km nedover i terrenget. Like før ryggen tok slutt, mens utsikten fortsatte var flott, tok jeg en lang matpause. Utrolig nok var det ingen sandflys, og jeg kunne legge meg ned på liggeunderlaget. For en luksus.

Jeg fortsatte videre nedover og kom snart til Camp Stream Hut. Der traff jeg en gruppe unge vandrere som hadde pause. De hadde overnattet på sadelen, og nå tørket de teltene i sola.
Jeg pratet litt med dem før jeg fortsatte vandringen nedover.

Det ble så en skikkelig bratt stigning på 150 høydemeter før stien flatet ut på et platå. Stien fulgte dette platået i de neste ni km før den dreide ned mot innsjøen Lake Tekapo. Der går det en grusvei til sørenden av innsjøen hvor stedet Lake Tekapo ligger. Trailen følger denne veien de 16 km inn til Lake Tekapo.

Ingen har lyst til å gå på denne veien. Jeg hadde nå gått 35 km i dag, og var slett ikke lysten på vandring på vei uten skygge i denne varmen. Planen var å prøve å få sitte på med en bil, men det var nesten ingen trafikken. Alternativet var å telte, og gå veien i morgen tidlig.

Det kom en ung vandrer fra Sveits, og jeg foreslo vi kunne prøve en Uber. Det var han med på, men etter å ha prøvd en stund uten resultat ga jeg det opp. Sveitseren var en av vandrerne som satt utenfor hytta jeg passerte tidligere. Vi hadde heldigvis mobildekning, og han fikk kontakt med en av de andre i gruppa. De hadde kommet ned på veien lenger inn i dalen, og hadde avtalt med en trailengel om å bli hentet der. De kunne plukke oss opp når de passerte oss. Vi ventet nærmere tre kvarter, så kom de i høy fart på grusveien og bremset slik at hjulene gled på grusen.

Vi fikk plass, både sveitseren og jeg. Jeg festet sikkerhetsbeltet, som den eneste. De andre brydde seg vist ikke om at det gikk fort, og støtdemperene var dårlig. Denne bilen hadde ikke blitt godkjent i en teknisk kontroll i Europa.

Trailengelen lot oss telte på eiendommen hans. Han var egentlig det vi kaller en skrot-nisse, med bilvrak og diverse skrot på eiendommen, men han var hyggelig nok, og vi hadde ikke store krav og var fornøyde. Vi fikk tilgang på wc og dusj, i tillegg til vaskemaskin. Jeg benyttet muligheten til å få en dusj.

Jeg spurte han hvor mye han tok for en overnatting, og han svarte at det var donasjon. Jeg sa at jeg hadde lagt 15$ i koppen, og da svarte han at det var for mye. Jeg svarte at jeg syntes det var helt greit. Jeg fikk jo skyss fra trailen, teltplass og dusj.

Lake Tekapo er en liten turiststed, og det ga sentrumsområdet preg av også prismessig.

De fire siste dagers vandring har vært blant de flotteste på hele turen, uten skog og med fin utsikt.
Dagens etappe ble på 35 km og 984 høydemeter.