Te Araroa dag 32, fredag 14.02.25.
Jeg lå på ordentlig madrass på hytta til Glen Mary Ski Club. Pussig nok sover jeg som regel bedre på luftmadrassen i teltet. Det har kanskje noe med at man er på fremmede plasser når jeg ligger på ordentlig madrass, mens i teltet er jeg mer hjemme. Jeg er vant til å overnatte der.

Ved soloppgang var jeg i vandringen. Etter å ha gått 250 meter kom jeg på at jeg hadde glemt den stekte pølsa jeg fikk av Rob og Nigel. Den lå i kjøleskapet, og jeg skulle ha den til lunch. Jeg la fra meg sekken, og gikk tilbake for å hente den.

Det var grått og overskyet på morgenen. Værmeldingen meldte fint vær.
De første fire km hadde svak stigning. Men så begynte stigningen opp en skogkledd elvedal. Jeg oppdaget at det begynnte å bli lenge siden jeg hadde gått i skog.
I skogen er ruta merket med små oransje trekanter som er spikret på trærne. Der det ikke er trær benyttes staker. Jeg har bare sett staker den siste uka. Det merkes ikke med maling slik det gjøres i Europa.

Dagens vandring i skogen var heldigvis bare tre km. Da åpnet landskapet seg i dalen og jeg var nesten over tåka. Fortsatt var det noe stigning til jeg kunne gå ned i neste dalføre. Jeg traff Lucas fra US der. Han hadde overnattet ved et vann et godt stykke bortenfor trailen. Totalt var det 900 høydemeter stigning fra der jeg startet i dag, til jeg var på høybrekket.
Jeg tok en kort pause hvor jeg spiste pølsa og noe bakevarer før jeg fortsatte opp til høybrekket. Underlaget besto av gress med mye stein, og det var tungt og vanskelige å ferdes i.

Etter 8 km, oppe på høybrekket, ble det en lengre pause før jeg gikk ned i dalen på andre siden. Tåka lå som et teppe over dalen, men mens jeg hadde pausen hadde sola kommet høyere, og tåka hadde nesten forsvunnet da jeg begynte å gå nedover.

Underlaget var også her tungt å ferdes i. Elva ble krysset mange ganger, og heldigvis klarte jeg det tørrskodd. Den var ikke så stor her øverst i dalen.

Etter 15 km traff jeg igjen Lucas som hadde pause hvor han også tørket teltet og utstyr fra nattens kondens. Trailen hadde nå forlatt dalbunnen og tatt litt høyde. Jeg tok en pause like bortenfor, og kunne slappe av og nyte utsikten som nå var bedre.

Dalen åpnet seg etter pausen og underlaget ble straks bedre å ferdes i. Vandringen ble nå riktig flott.

Stien fulgte dalbunnen og passerte noen fuktige partier og bekker. Jeg klarte å holde meg tørr på beina. Jeg traff noen som vandret nordover, og de sa at det var så fuktig at det var ikke mulig å unngå å bli våt. Men jeg klarte det faktisk.

Etter 22 km nærmet jeg meg et svært dalkryss og stien fulgte et gjerde som gikk snorrett i flere km. I selve dalkrysset, etter 25 km, traff jeg elva Ahuriri River, som måtte vades. Elva hadde gjennom tidenes løp gravd seg en dypt og bredt elvedal i selve hoveddalen.

Det gikk greit å krysse elva. I perioder med regn er denne svært vanskelig å krysse, og man må ta en omvei på ca 10 km.
Det var nå blitt skikkelig varmt. Jeg fylte vannflaskene og tok en god pause etter at jeg hadde klatret opp på platået på andre siden av elvedalen.

Platået ble fulgt knappe to km før stien gikk inn i en av de mange dalene i dette store dalkrysset. Stien fulgte elvebredden oppover. Så skulle elva krysses. Den var ikke stor, men jeg klarte ikke det tørrskodd, så jeg valgte å ta av meg skoene. Jeg var nå så varm at jeg fant ut at jeg like godt kunne ta et bad i elva for å kjøle meg ned.

Med litt kjøligere kropp traff jeg en traktorvei på andre siden, og den fulgte jeg videre oppover dalen. I dalen var det mye kyr som beitet, og porter måtte passeres.

Etter vel 38 km kom jeg frem til Tin Hut, som var dagens mål. Der traff jeg igjen Lucas, men han valgte å gå litt videre.
Det var svært varmt og ingen skygge, så jeg gikk inn i hytta, slappet av og laget middag. Etter middagen måtte jeg ut å avkjøle meg i elva som rant like ved.

Kort tid etter kom det to unge tyskere vandrere som også overnattet i hytta. Litt senere kom det ytterligere tre vandrere som overnattet i telt.
Det var en flott, men varm dag, og jeg drakk svært mye vann. Jeg var glad jeg hadde fått et nytt vannfilter som gjorde filtreringen hurtig.

Dagens etappe ble på 38 km og 1280 høydemeter.