Te Araroa dag 39, torsdag 20.02.25.
Jeg våknet tidlig i teltet på campingplassen i Frankton. Om det var fordi jeg var redd for å ikke høre alarmen på klokka 06, eller det var stress, vet jeg ikke. Halv seks sto jeg opp og gikk på kjøkkenet for å sette telefonen på lading før jeg pakket sekken og tok ned teltet.
Frokost spise jeg på det flotte kjøkkenet. Nå når jeg er i en by har jeg yoghurt til müslien.
Planen er å ta bussen kl 07:20 til Queenstown. Klokka var så vidt passert 07 da jeg var på bussholdeplassen, og da kom det en buss som skulle til Queenstown, og den tok jeg.
Det tok ikke lange tiden før jeg var i Queenstown. Byen hadde ikke våknet helt ennå, og jeg ruslet litt rundt. Byen var riktig fin, men på dagen er det nok fullpakket av turister. Byen ligger ved Lake Wakatipu, og området er omgitt av flotte fjell. Det går en gondolbane fra sentrum og opp til nærmeste høyde. Det var nesten så jeg angret på å ikke ta en hviledag der, men jeg vet at jeg ville synes det ble vel turistpreget utpå dagen. Jeg hadde jo bestilt, og betalt billett til Greenstone.
Kl 08 gikk bussen jeg skulle ta til Greenstone der trailen fortsetter på andre siden av Lake Wakatipu. Det var en minibuss, og sekken ble lagt i en tilhenger. Jeg rakk en tur innom et bakeri før bussavgang. Vi var 7 passasjerer. Strekningen vi skulle kjøre var 80 km, men bussen tok en omvei på én time til Muddy Creek på en smal humpete grusvei. Klokka var 10:40 da jeg kunne gå av bussen ved Greenstone hvor trailen startet.
Været var flott, men det blåste kraftig. Vinden virvlet opp store støvskyer på elvedeltaet.
Jeg smurte meg inn med solkrem før jeg gikk, men det kunne jeg spart meg. Trailen gikk gjennom skog hvor sola ikke klarte å trenge gjennom, og så kom det regn.
Ryggsekken var merkbart tyngre nå enn i går. Jeg hadde proviantert for seks, syv dager, og i tillegg hadde jeg en halv liter Cola som jeg skulle drikke på bussen, men den havnet i tilhengeren under turen. Den ekstra tyngden av sekken hemmet meg imidlertid lite.
Den første hytta langs trailen var Greenstone Hut, etter 12 km. Det er en populær hytte og man må booke plass der. Jeg passerte mange hikere som gikk i organisere grupper opp til hytta. Dette er et turistområde.
Dagsmålet mitt var Taipo Hut etter 23 km. Den har kun fire senger. Madrassene er brede, så man kan ligge to på dem hvis man vil ligge intimt. På bussen jeg kom med var det en franskmann og et tysk par. De hadde også Taipo Hut som mål.
Jeg holdt et høyt tempo oppover stien, som var lett å vandre på. Været var fint nå, men det var meldt regn på ettermiddagen og kvelden, og jeg ønsket å komme til hytta før regnet, samt før det kom så mange vandrere at hytta ble full.
Etter to timer og 15 minutter kom jeg til Greenstone Hut. Der ble det en kort pause med noe mat. Mens jeg satt utenfor hytta kom de første regndråpene. Det var heldigvis bare noen dråper, men et tegn på hva som ville komme.
Fra hytta steg trailen videre oppover, men nå var underlaget straks tyngre å gå på.
Etter knappe 270 høydemeter kom jeg til flatere terreng. Den merkede trailen fortsatte videre gjennom skogen, mens en umerket rute gikk gjennom et åpent området før de møttes igjen etter 4,5 km.
Jeg valgte å gå gjennom det åpne området. Jeg angret på det etter en stund, for underlaget var tungt å gå på.
Det ble straks bedre da stiene møttes igjen.
Nå var det bare tre km igjen til hytta og det hadde ennå ikke begynt å regne. Jeg kunne etter en stund se en vandrer som var noen hundre meter fremfor meg på stien. Jeg lurte på om jeg klarte å ta han igjen, men vurderte at han var for langt fremfor meg.
Vi kom imidlertid samtidig frem til hytta kl 15:15. Det var allerede tre vandrene i hytta og tre av de fire sengene var opptatt. For å slippe å ligge tett inntil noen sa jeg meg villig til å ligge på gulvet. Det ville komme flere vandrere etter hvert.
Hytta hadde vanntank og vask inne. Jeg skulle fylle vannflaskene, men var blitt litt skeptisk på vann fra tankene ved hyttene. Jeg fylte likevel vannposen, men synes det ikke luktet godt, så jeg tømte ut vannet og gikk til elva som rant like ved, og fylte der.
Senere kom det tre vandrene, og de overnattet i telt da hytta var full. De opplyste at de hadde fått beskjed om ikke å drikke vannet fra vanntanken. Vi sjekket vannet én gang til, og vi var enige om at det ikke luktet godt. Jeg var glad jeg hentet vannet fra elva.
I femtiden kom regnet. Det blåste også kraftig og jeg var glad jeg var i ei hytte.
Noen timer senere kom de tre vandrene som kom sammen med meg på bussen. En franskmenn, som ble 67 for to dager siden, la seg på gulvet, mens tyskerne slo opp teltet utenfor.
Vinden ga seg tidlig på kvelden, men regnet kom og gikk i regnbyger.
Etter hvert kom det flere vandrere og det var seks telt utenfor hytta.
Dagens etappe ble på 23 km og 808 høydemeter.
