Te Araroa dag 40, fredag 21.02.25.
Jeg lå på madrassen på gulvet i Taipo Hut. Solnedgangen i går var 20:45, og da hadde alle lagt seg. Jeg sovnet fort som vanlig. Etter noen timer våknet jeg av en lyd utenfor. Det var noe som beveget seg, og jeg hørte trinnene. Jeg kom fra en by i går, og da har jeg som regel med yoghurt til de første frokostene. Jeg hadde den i en pose på veggen utenfor. Nå ble jeg redd for disse.

Jeg sto opp og gikk stille ut og lyttet. Regnbygene kom og gikk, men nå var det opphold og fullmånen gjorde skydekket lyst slik at det ikke var helt mørkt. Da hører jeg lyden igjen. Oppe på taket, som var av metall. Jeg gikk noen meter fra hytta og tittet opp. Der oppe på mønet sto et mørkt kattelignede dyr og så ned på meg.
Javel, det var ikke noe jeg kunne gjøre med det. Hadde det klart å komme seg opp på taket, ville den også klarte å stjele yoghurt min på veggen, så jeg tok den inn. Jeg benyttet anledningen til å pisse mens jeg før var ute.

Jeg hørte regnbygene gjennom natten og håpet at det ville gi seg på morgenen. Det gjorde det også.
Kl 06 var det en alarm som gikk. Det var over en time til soloppgang, så jeg valgte å ligge litt lenger. Jeg bruker bare en halv time fra jeg åpnet øynene til jeg er i vandringen.
Jeg spurte de andre i hytta om de hadde hørt dyret på taket, men ingen hadde det.

Disse hyttene har utedo som er av bra kvalitet og med lite lukt. De er laget i glassfiber og er stort sett like ved de fleste hyttene. Jeg har fått kroppen inn i den vanen at jeg tar en tur innom der på morgenen før jeg kommer meg på vandringen. Det er mer praktisk å gjøre det der, enn å sitte i hockey langs trailen.

Som vanlig var jeg først vandrer ut døra. Det var ennå 20 minutter til soloppgang, og det tette skydekket gjorde at lyset var begrenset.

Det var en kald og sur morgenen, men heldigvis regnet det ikke nå. En enslig gås fløy høyt over hytta og ropte i tusmørket. Det minnet meg og at høsten er i anmarsj. Det er få dager igjen av den siste sommermåneden. Sommeren er på hell her.

Jeg hadde regnbuksene på meg og hansker på hendene. Temperaturen var 7 grader. Jeg kunne se at det regnet i fjellene bak meg, og bakken var fortsatt vått fra nattens regn.

Elva like bortenfor krysset jeg på bru. Nå skulle stien, i følge kartet, dreide til venstre, men jeg fant ingen ordentlig sti. Jeg leste i beskrivelsen at pålene som viser ruta gikk til høyre. Jeg snudde og gikk til brua og fulgte stien til høyre. Men den gikk nå opp i en annen dal. Jeg måtte snu igjen. Det svake lyset gjorde at det var vanskelig å se pålene. På tredje forsøk traff jeg rett sti, men den var ikke inntegnet på kartet og pålene sto med med stor avstand. Dette er ulempen med å starte i grålysningen.

I dag hadde jeg bestemt meg for ikke å vandre så fort som i går. For noen dager siden, da jeg var I Wanaka og hadde hviledag, endret jeg flybillettene. Nå reiser jeg fra Invercargill til Auckland den 5. mars. Det vil si at jeg må senest være på Bluff, Te Araroa endepunktet på sydspissen av South Island, den 4. mars. Slik jeg nå ligger an på skjemaet for dagsetapper vil jeg være der den 2. mars. Det har ingen hensikt å komme der tidligere enn det, så jeg har relativt god tid og har tenkt å holde meg til skjemaet.

Første del av dagens vandring går gjennom en stor og vid U-dal. Stien går i litt opp i høyre dalside for å slippe våte partier i dalbunnen.
Dagens første mål er Boundary Hut etter vel 12 km. Jeg tok en kortere pause på en liten høyde etter 8 km. Et stykke etter denne så jeg en haukelignende fugl som jeg klarte å komme tett innpå.

De fire som var i hytta da jeg ankom i går var unge, og fra forskjellige nasjoner. De vandret sammen som en gruppe og kunne ta lange dagsetapper. Slike grupper vandrer nødvendigvis ikke sammen hele dagen, men avtaler pauser og hvor de skal overnatte.

Jeg prøvde å holde et rolig tempo, og etter 9 km ble jeg passert av to av de unge vandrerne. Jeg så at de holdt et høyt tempo. Man kunne se det på taktskiftet i de små stigningene, og småløpingen ned små nedstigninger. De gikk med ca 20 meters avstand. Jeg må bare innrømme at jeg liker ikke å bli forbigått. Konkurranseinstinkt mitt er for stort til det, så jeg bestemte meg for å følge dem. Der forsvant planen om å gå rolig.
Til min tilfredshet registrerte jeg at jeg ikke hadde noe problemer med å ta dem igjen og følge dem. Jeg la meg ca 20 meter bak den bakerste. Jeg fulgte dem de resterende tre km til Boundary Hut.

Hytta lå litt bortenfor trailen, og vi tok en pause i stikrysset hvor det var fint å sitte. Skyene hadde lettet litt, og jeg tok nå av meg regnbuksa og gikk i shorts. På overkroppen hadde jeg fortsatt t-skjorte og langermet skjorte.

De andre to vandrerne ventet på resten av gruppa, så jeg forlot dem da jeg hadde fått i meg litt næring.
Trailen fulgte nå en 4WD-vei på venstre side av dalen, og denne var lett å følge. Etter 6 km passerte trailen Careys Hut, og jeg gikk inn der for å ta en ordentlig matpause og litt hvile. Hytta lå i nordenden av sjøen North Mavora Lake.

Trailen fulgte etter dette 4WD-veien på venstre, østsiden, av sjøen. Landskapet var riktig vakkert her med en lang innsjø hvor det var fjell på begge langsidene, og jaggu dukket ikke sola frem av og til.

Jeg fulgte trailen langs sjøen i nærmere 10 km til jeg kom til Mavora Lake Campsite, som jeg hadde som dagsmål. Klokka var ennå ikke 14, og det var fristende å gå videre, men jeg ønsket å holde meg til skjemaet, og satte opp teltet i skogkanten under noen store trær.

Jeg telter helt i utkanten av den store campsiten. Det er ikke en campingplass, men et område som er tilrettelagt for telt og camping uten servicebygg, kun utedo. Det går en bilvei, for vanlige biler, helt frem til plassen. Desverre er det fredag og helg, så det kan nok komme noen helgecampere. Det blir ofte litt støy i disse tilfellene.

Jeg var heldig med været i dag i forhold til prognosene. Det ble bare noen få dråper. Temperaturen var lav, kun 14 grader, og for første gang gikk jeg hele dagen i langermet skjorte. Det var jo heller ingen lange stigninger som gjorde en varm. I det hele tatt var det en lett dag.

Dagens etappe ble på 29 km og 460 høydemeter.