Te Araroa dag 43, mandag 24.02.25.
Jeg overnattet på Aparima Hut. Før vi tok kveld hørte vi det romstrerte i taket like over hodene våre. Det var større dyr enn mus i alle fall. Vi hørte labbene når det gikk. Det virket som om de var unger der også. Vi lurte på om det ville komme dyr i hytta i løpet av natta, men heldigvis fikk vi ikke besøk. Vi regnet med at det var kattedyret possum.

Vi var bare tre vandrene som overnattet, og vi sto opp kl 06:30. Jeg hadde en rolig morgen og ville ikke starte vandringen før det ble skikkelig lyst. Like før soloppgang var jeg i vandringen. Tåka hang langt ned i fjellsidene, og det så ut til å bli en grå dag. Men det tok ikke lang tid før jeg så at tåka kom til å lette og at det ville bli sol.

I går var første dag på flere uker at jeg vandret i skog nesten hele dagen. I dag blir det også vandring i skog. De første to km var imidlertid i åpent lende, og jeg fikk se de første solstrålene på fjelltoppene i vest. Skogen slukte meg før solstrålene traff meg.

Stien gjennom skogen var tung å følge, og jeg fikk ikke opp den vanlige farten.
Jeg kjente at kroppen var tungt også i dag. Det var rart, for jeg sov godt, og klokka, som overvåker meg, rapporterte at søvnen var god, jeg var restituert og mitt Body Battery var på 100%.

Jeg hadde noen slike dager da jeg vandret PCT alene. Jeg var sliten på morgenen, og lurte på om jeg i det hele tatt ville klare 20 km, så endte jeg opp med 50 km. Jeg håpet på det samme i dag, men dagsmålet i dag er Telford Campsite etter 22 km.

Før jeg kom dit skulle jeg innom Lower Wairaki Hut, etter knappe 14 km. Jeg tok tre pauser på denne strekningen. På den siste passerte tyskeren Marcus meg. Han gjorde seg klar til å vandre da jeg forlot hytta i morges. Det gjorde meg ingen ting å bli passet nå.

Det var mye gjørme også i dag, men jeg klarte å unngå å bli våt og tilgriset. Like før Lower Wairaki Hut kom jeg til Wairaki River. Der sto Marcus i elva og vasket skoene. Jeg klarte å krysse elva tørrskodd og gikk opp til hytta. Der ble det en pause på en knapp time hvor jeg spiste godt, og avslutt med sjokolade, nøtter, potet-chips og energidrikke.

Det var en annen person som nå tok fatt på neste etappe til Telford Campsite. Nå kom det en stigning på 550 høydemeter. Marcus gjorde seg klar til å gå da jeg forlot hytta.
Full av kalorier hadde musklene i beina fått energi. Jeg var tilbake i godt gammelt slag. Unge Marcus skulle jaggu ikke igjen 65-åringen opp disse stigningen. Ingen skulle ta meg igjen. Jeg eier denne stigningen!
Barnslig? -Javisst. Det var sikkert ikke så smart heller, men det var så deilig å kjenne at kroppen fungerte igjen etter å ha slitt hele formiddagen.
Det var utrolig hvor godt kroppen kom seg når jeg fikk skikkelig med mat og kalorier. Dette var en fjern drøm tidligere i dag.
Jeg må passe på å få i meg nok næring.

Stien gikk opp gjennom skogen til en høyde hvor det var skogfritt på vestre- og søndre side. Jeg kom fra øst. Overgangen fra den tette skogen, og nå komme i dette åpne landskapet på toppen var enorm. Dette var blant topp-fem av utsikter på Te Araroa. Jeg kunne også se havet langt i sør, for første gang siden jeg startet vandringen. Det blåste, og det holdt sandflys borte da jeg satte meg ned ved toppen. Mobildekning var det også, og jeg fikk postet siste logg på FB. Jeg var spent på værprognosene. Tidligere var det meldt regn til i morgen, og nå så jeg at prognosene fortsatt meldte det. Yr meldte mye regn i kveld. Det var sol og nesten skyfritt nå, men jeg kunne se skyer i nord.

Fra toppen var det bare tre km ned til Telford Campsite. Jeg smurte meg inn med solkrem, for det var åpent landskap ned til campsiten.
Sør for campsiten går trailen gjennom privat farmland, og det er ikke lov å telte der på de neste 32 km til man kommer til Birchwood, som er morgendagens mål.

Telford Campsite er bare et toalett med noen få flate områder rundt hvor man kan slå opp telt. Ikke noe mer. Det var ett telt der da jeg kom dit.
På appen FarOut kunne jeg lese at det var en liten hytte, ca 700 meter øst for trailen, på andre siden av elva Telford Burn. Hytta var ikke avmerket på kart eller i turbeskrivelsen.

Siden det var meldt regn ville jeg prøvde å overnatte der. Hytta har bare seks sengeplasser, men jeg hadde godt håp om å få en plass, for klokka var så vidt passert 15. Det blir en omvei, men jeg tror det er verdt det.

Telford Burn måtte vades. Jeg hadde vært tørr på føttene hele dagen, og ønsket ikke å få skoene våte nå, så jeg vadet i campskoene. Ca 700 vest for elva fant jeg hytta. Jeg så den var låst fra utsiden, og jeg skjønte at den var tom.

Hytta var av den helt enkle typen. Utvendig var det plater av metall, og den så ikke så verst ut. Innvendig derimot var den nærmest en tømmerkoie fra 1800-tallet, men med vegger, gulv og tak av røff, uhøvlet plank som var blitt mørk av elde.
Vinduene var som glugger som ga lite lys.
-Skal jeg virkelig sove her, tenkte jeg da jeg steg inn døra, som hadde store glipper.
Det var faktisk en ovn i den lille hytta, og den så ut som fyrkjelen til et damplokomotiv.
Ikke den beste hytta, men det fikk gå. Utenfor var det mye sandflys. Hadde det ikke vært for at det kom regn ville jeg ha teltet.

Jeg ville på do, og fant frem spaden, og skulle til å gå opp i skogen og grave et hull. Da så jeg et enkelt skilt med teksten Toilet. Jeg fulgte pilretning og fant faktisk et toalett. Det sto rett på bakken, uten noe vegger. Det var gravd et hull i bakken, lagt en plate over, og satt et toalett på plata. Enkelt og greit. Her var ingen sjenanse.

I hytta var det tre liggeplasser i to høyder.
Jeg rigget meg til på det nedre planet. Ikke det beste valget med hensyn på evt uønsket besøk av gnagere, men jeg må jo opp en tur på natta, og da er det praktisk å ligge nede..
Jeg satset på at det ikke kom så mange vandrere, og la to madrasser oppå hverandre. Jeg kunne jo ligge litt godt når jeg hadde fødselsdag.

Litt senere kom Murray fra NZ, som vandret nordover, og Bryn fra Tasmania, som vandret sørover. Jeg passerte Bryn på toppen da jeg kom ut av skogen tidligere i dag. Marcus så jeg ikke noe til. Han la seg sikkert på campsiten.

Dagens etappe ble på 23 km og 1260 høydemeter.