Te Araroa dag 44, tirsdag 25.02.25.
Jeg fant meg faktisk tilrette i den lille, kummerlige hytta ved Telford Campsite. Jeg lå der fordi det var meldt regn.
I 21-tiden kom det kraftige vindkast, og jeg trodde faktisk regnet kom samtidig.
I følge Yr skulle det starte å regne kl 23, men klokka var 03:30 da det startet.
Jeg var våken da, og kjente at jeg var sulten. Jeg vurderte å stå opp og spise, men slo det fra meg. Jeg fikk heller ta en kraftig frokost.

Vi var tre vandrere som overnattet. Én NOBO, og to SOBO.
Kl 06:30 sto han som gikk NOBO opp. Normalt skulle jeg også stå opp da, men jeg hørte at det regnet, og yr hadde meldt at regnet skulle gi seg i 09-tiden. Jeg hadde det ikke travelt, og ventet litt med å stå opp for å slippe å vandre så lenge i regnet. Var jeg heldig ville regnet stoppe tidligere. Og det gjorde det faktisk. Da jeg startet vandringen 07:45 hadde det stoppet. Jeg gikk for sikkerhets skyld med regnjakka på i to km før jeg tok den av.

Jeg gikk ned dalen vest for elva Telford Burn, dreide så 180 grader, og gikk så i stigning opp dalen et stykke. Nede i dalen, på andre siden av elva, så jeg Marcus i god fart nedover, forbi det punktet hvor han skulle ha krysset elva. Han kom noen hundre meter for langt ned før han oppdaget det, og i ergelsen brølte han så høyt at jeg hørte det.

Dagens mål er Birchwood etter 29 km. Så å si hele strekningen går på 4WD-vei i beiteland, og det er noe helt annet enn å vandre i skog med tungt og ujevnt underlag. Dagens utfordring blir å unngå å trø, eller enda verre, ramle i all sau- og kumøkk som var på veien. Her måtte man passe hvert skritt.
New Zealand er jo et saueland, og her er de i tusentall.
Skoene ble våte i det fuktige gresset på morgenen, og to elver som måtte vades, gjorde dem fullstendig våt.

Jeg var litt spent på hvordan kroppen ville være i dag. Jeg spiste en vanlig frokost, men i tillegg spiste jeg en Snickers og litt mørk sjokolade for å få flere kalorier. Til min glede fungerte kroppen utmerket, og i det lette terrenget ble kilometerne hurtig tilbakelagt.

Skydekket, som var tett på morgenen, lettet utover dagen, og i 12-tiden var det skyfritt, og jeg måtte finne frem solkremen.
Trailen gikk gjennom det ene farmland etter det andre, og mange gjerder måtte krysses. Det er tilrettelagt slik at man enkelt kommer seg over gjerdene.

Jeg oppdaget så at sola forsvant, og plutselig var det overskyet igjen. Ikke bare det, det var mørke skyer som nok sikkert inneholdt regn. Temperaturen falt fem grader, ned fra 22 grader. Det var nå bare fem km igjen til Birchwood, og jeg kom akkurat frem da de første regndråpene traff bakken.

Birchwood er et stort gårdsbruk, og de har et hus med enkelt bad, kjøkken og soverom som de leier ut. Jeg kan tenke meg at det har vært et tidligere mannskapshus for gårdsarbeidere.

Kl 14:15 var jeg der. Det var ingen andre vandrere som var kommet da. Jeg hadde sendt en proviantpakke dit, og den sto i gangen.
Jeg fikk dusjet, barbert meg og vasket sokker, t-skjorte og undertøy. Men først vasket jeg skoene. De luktet ikke godt, og jeg så at jeg hadde fått kumøkk på dem.

Det lille stedet Nightcaps ligger 15 km mot øst. Mange drar dit og provianterer, samt spiser middag. Det er en person som henter og bringer vandrere frem og tilbake. Jeg hadde mat, men en ordentlig middag fristet, så jeg ringte denne personen. Desverre hadde hverken hun, eller reserven, anledning til transport i dag. Ergerlig, da jeg hadde sett frem til skikkelig middag. Nå ble det vanlig frysetørket middag.

Etter hvert kom det flere vandrere og vi var 9 personer på soverommet.

Det er nå bare fem dagers vandring igjen til jeg er på Bluff, South Island’s spydspiss.

Dagens etappe ble på 30 km og 817 høydemeter.