Te Araroa dag 46, onsdag 26.02.25.
Jeg overnattet sammen med 8 andre vandrere på Birchwood Station.
Navnet antyder en stasjonen, og det gikk faktisk en ca 20 km lang jernbane til Birchwood, som var endestasjonen. Banen ble bygd på 1930-tallet, men ble nedlagt for mange år siden. Nå var det en stor sauefarm her.

07:30 var jeg i vandringen, som første vandrer som vanlig.
Mens jeg spiste frokost, før soloppgang, kjørte det to store lastebiler med lange tilhengere forbi bygningen, og til gården like bortenfor. Bilene og tilhengerne var spesialbygd for sauetransport. Straks etter hørte jeg gjeterhundene var i aktivitet.

Jeg vandret praktisk talt gjennom gården og så at de lastet sauer inn i lasterommene på kjøretøyene. Det var tre rom i høyden. Sauene var på forhånd, sikkert i går kveld, samlet inn i en innhegning under tak. Selve innlastingen gikk stille for seg. Noen rop var det, og hundene hoppet over gjerdene, men sauene laget ingen lyd.

Jeg fortsatte videre gjennom gården til jeg traff en grusvei og fulgte denne. Det var faktisk pukk på veien. Det var tungt å gå på den, og jeg var glad jeg ikke skulle sykle på den, for det hadde vært enda verre.

Etter to km forlot trailen grusveien, og gikk nå opp gjennom gresslettene. Det var en kjølig morgen. Temperaturen var bare fire grader og jeg hadde heldigvis tatt hansker på hendene. Det var klarvær i natt, og nå på morgenen, og gresset var fuktig etter nattedugg. Buksa ble våt helt opp til skrittet. Skoene ble selvfølgelig også våte.

Etter fem km, og litt stigning, kom jeg til en bratt stigning på ca 30 grader. Jeg var nå kommet i varmen, og tok av både fleecen, skjorta og leggene på buksa. Kroppen ville bli varm nok opp stigningen. Underlaget på stien var gress i åpent landskap, så det var etter forholdene lett å gå oppover.

Etter ca 300 høydemeter flatet stien ut og fulgte skogkanten frem til en antennestasjon. Der gikk trailen inn i skogen og fulgte en skogsbilvei ca 3,5 km før det ble sti i skog.
Dette var vanlig skogssti her i NZ med varierte partier, både lette, og partier med mye røtter og stubber. Men så var det partier med gjørme. Jeg klarte meg uten å bli for mye tilgriset. Dette er bare en smakebit på hva som venter meg i morgen, med hensyn på gjørme.

Nedstigning på andre siden av åsen var heldigvis ikke så bratt som oppstigning, men til gjengjeld var det partier med gjørme.

Vel nede fra åsen ble det vandring gjennom beiteland og grusvei. Jeg tok en lang matpause i skyggen av noen busker langs grusveien etter 16 km. Jeg smurte meg inn med solkrem før jeg fortsatte, men det kunne jeg ha spart meg, for det kom skyer, og sola forsvant da jeg var på veien igjen. Etter to km kom jeg inn på en skogsbilvei som gikk over en ås. Denne skogsbilveien var mye mer behagelig å gå på enn en grusvei med pukk.

Skogsbilveien ble fulgt i knappe fire km før det ble sti ned til highwayen. Der var det asfalt, og langs veiskulderen var det egentlig fint å gå. Det er imidlertid fortsatt uvant å gå langs veien på høyre side når man hører at det kommer store biler bak meg. Jeg vet jo at de kjører på venstre side, men instinktet mitt trekker meg ut til siden likevel.

Etter 2,5 km langs highwayen kom jeg til Marrivale. Det er bare et veikryss hvor det er en går med dette navnet. Jeg forlot highwayen her, og tok veien til venstre og kom etter 100 meter til et skilt hvor det sto: Accommodation. Jeg var nå kommet til dagens mål, Marriview Hut.

Hytta er privat, det er gårdeieren som har denne og gir overnatting til vandrere for $15. Det er to køyesenger og en enkeltseng. Ute er det overbygd sitteplass og platte, samt et enkelt utekjøkken med vask og kaldt vann som kan drikkes. Det er dessverre ikke strøm. På området utenfor hytta kan man telte for $10.
Ja, så er det selvsagt et utedo.

Jeg var første vandrer som ankom, og jeg valgte enkeltsenga. Etter to og en halv time kom det et tysk par, og så Bryn fra Tasmania. Han valgte å ligge i telt.

På gården like ved er det frittgående høner, og kona der var innom oss med egg. Jeg tok to stk som jeg hadde som dessert etter middagen.
Hanen på gården er litt døgnvill, for jeg hørte hanegal kl 7:20 PM. Han skal jo gale kl 7:20 AM, når det er soloppgang.

Det ble en forholdsvis kort og lett etappe i dag. Faktisk var jeg ved hytta kl 13:25.
Jeg har god tid på resten av turen så jeg behøver ikke stresse med lange dagsetapper.

Dagens etappe ble på 27 km og 807 høydemeter