Te Araroa dag 48, lørdag 01.03.25.
Dagens vandring går fra den lille byen Riverton til byen Invercargill, med ca 50.000 innbyggere.
Åsene og høydedragene er tilbakelagt, nå er det flatland videre mot Bluff.

Vel 22 km av dagens vandring går langs Oreti Beach. Det er ikke vei eller sti langs stranden, man må vandre på sanden på stranden. For å slippe å vandre i løs sand må man tilpasse vandringen etter tidevannet. Det gunstigste tidspunktet å starte er tre til to timer før lavland. Da kan man vandre der sanden er fuktig og fast, og man rekker å vandre hele distansen før det blir høyvann.
Lavvann i dag er 08:51 og høyvann 14:55.
Det passer meg utmerket. Da kan jeg starte tidlig, slik jeg pleier.

Jeg overnattet i teltet på Riverton Hollyday Park. Jeg sov dårlig i natt. Det var en hund som bjeffet til nærmere midnatt, og 04:30 var jeg lys våken og fikk ikke sove mer.
Kvart på seks sto jeg opp, spist frokost, pakket sekken og rigget ned teltet så stille jeg kunne i mørket. Soloppgangen er ikke før 07:22.
Det var klarvær første del av natta, så det var kondens og dugg både innvendig og utvendig på teltet. Jeg hadde leid en badehåndduk i går, og den brukte jeg til å tørke bort så mye fukt som mulig fra teltet.

Jeg var i vandringen en time før soloppgang, og det var mørkt da jeg gikk ca en km gjennom gatene frem til stranden.
Timingen var perfekt. Jeg kunne begynne å vandre vel to timer før lavvann. At det ennå ikke var blitt lyst, var kanskje det aller beste. Nå fikk jeg det flotte lyset før soloppg, og selve soloppgangen.

Det hadde blitt overskyet i løpet av natta, og det var meldt regnbyger i dag, men ute i havet, mot øst, var det fortsatt et belte med klar himmel. Skikkelig flaks. Jeg ringte Inger mens det fortsatt ikke var blitt lyst.

Da soloppgangen kom satte jeg meg ned og tok en matbit mens jeg nøt stunden. Stunden varte bare 10 minutter, da hadde sola steget opp og kommet bak skyene.

Det var det jeg så av sola i dag, men jeg var mer enn fornøyd. Jeg fikk den aller beste stunden. Det var helt greit, eller det var egentlig fint, å vandre på stranda uten sol. Jeg skulle jo vandre over 22 km før jeg kunne forlate stranda.

Det var ikke mange minuttene etter at sola forsvant før jeg kjente de første regndråpene. Jeg så bak meg at det var en regnbue, og at det ville bli litt regn. Jeg valgte likevel å gå i skjorta, temperaturen var 15 grader, og jeg ville bli tørr igjen.

Den harde sanden var fin å vandre på og jeg holdt godt tempo. På øret hadde jeg musikk og i bakgrunnen hadde jeg bølgebrus. Jeg riktig koset meg, og det var en av de fineste stundene på turen.

Etter ca 12 km kom jeg til ei elv som måtte vades. Jeg valgte å ta av skoene slik at jeg unngikk å gå videre med våte sko.
Bevegelsene blir ensformig på et slikt flatt underlag, så noen ganger gikk jeg med høye kneløft, á la John Cleese, andre ganger stoppet jeg og hadde tøyninger.

Etter vel 24 km vandring forlot jeg stranda og gikk vel 10 km østover på gangvei og fortau til Invercargill. Der hadde jeg booket overnatting på Tuatara Lodge, midt i sentrum. Denne gangen blir det ikke flermannsrom.
Mens jeg ventet på tidspunktet for innsjekkingen der, 14:00, gikk jeg på kafé og spiste sjokoladekake.

Det har blitt noe ensformige middager, både under vandringen og i byene. I dag blir det ikke pizza eller hamburger. Jeg gikk på Kina-restaurant hvor det var middagsbuffé. Jeg liker slike buféer, da kan jeg velge mange ulike retter og spise så mye jeg vil.

Det var korte regnbyger på ettermiddagen og kvelden. I morgen er det også meldt regnbyger. Da vandrer jeg siste etappe mot Bluff.
Dagens etappe ble på 35 km.