Te Araroa dag 7, mandag 20.01.25.
Jeg overnattet på Prins Albert Backpackers i Nelson. Vi var fire på rommet og det gikk helt utmerket. Ingen snorking på noen i denne natta heller.
Dagens mål er å komme meg til Pelorus Bridge, hvor jeg forlot trailen for tre dager siden. Det går én buss dit i døgnet, relativt tidlig på formiddagen. Jeg orket ikke ta denne, da blir det en lang dag ved campsiten der. Det er bedre å få tiden til å gå i byen. Jeg satser på å haike. Pelorus Bridge er én timers kjøring nordøstover inn i landet.
Utsjekkingen fra Prins Albert var kl 11, og etter det ruslet jeg inn til sentrum, satt på en utekafé og så på mennesker som passerte, og fugler som tigget etter mat. Det er en del måker her i gågata som er svært nærgående. De er på størrelse, og skriker som hettemåkene, men de mangler den sorte hetten.
Kl 13 tok jeg den lokale bussen ut til utkanten av byen, og gikk av på siste holdeplass. Jeg var nok ikke den første som har gjort det, for bussjåføren spurte om jeg skulle haike. Han rådet meg da til å fortsette å gå forbi første sving. Der er det lette for biler å stoppe.
Jeg fulgte rådet og stilte meg opp med armen ut og tommelen opp når bilene passerte. Det var ikke så voldsomt stor trafikk. Etter 20 minutter stoppet en bil og lot meg sitte på. Det var Peter som skulle til Haverlock. Det passet utmerket, for da skulle han passere Pelorus Bridge.
Peter er engelsk, men forlot London for 35 år siden og slo seg først ned i Australia, og så New Zealand. I Australia jobbet han i gruveinndustrien som elektriker. Det var gull og zink de jaktet på. Nå driver han som elektriker i sitt eget lille firma.
Både Peter, og Sam som kjørte meg inn til Nelson på fredag, klaget over dårlige økonomiske tider i New Zealand for tiden.
Kl 14:30 ankom jeg Pelorus Bridge. På forhånd hadde jeg booket meg inn på Totara Flats Campsite som er tiltenkt TA-hikere. Det er bare en liten slette ved elvebredden og det er ingen fasiliteter der, bortsett fra et wc og en vannpost. Noen hundre meter bortenfor er det en annen campsite som «vanlige» turister benytter, og hvor det er litt mer fasiliteter.
Det var ingen telt på plassen da jeg ankom, og jeg kunne velge en fin plass i skyggen like ved et piknikbord.
Elva, Pelorus River, renner dovent forbi plassen og det er flere som bader i den. Det fristet ikke meg nå, jeg dusjet i morres.
I morgen begynner jeg vandring igjen. Det blir spennende. Jeg har ingen smerter, men kneet føles av og til litt ustabil. Jeg satser på at det går bra.
