Te Araroa dag 9, onsdag 22.01.25.
Jeg våknet kvart over fem, mens det ennå var mørkt. Det var en relativ varm natt. Jeg måtte ta av meg litt klær, for det ble for varmt rundt midnatt. Mørket begynner å gi seg litt over klokka halv seks. Da var jeg i gang med frokosten. Jeg teltet i skogen, og dagslyset kommer merkbart senere i skogen enn på en åpen slette.

Kl 06 var jeg i vandringen. Trailen krysset et kort tid elva på ei lang hengebru, sikkert 40 meter lang. Brua var nesten som ei Via Ferrata-bru, men den hadde netting i sidene som sikring.

På andre siden av elva begynnte den 700 høydemeter stigningen opp til Rock Hut.
Jeg måtte tidlig av med klær og gikk straks i t-skjorte og shorts, selv om temperaturen bare var 11 grader. Underlaget på stien var tung å gå på også i dag. Steiner, røtter og stubber preget bakken i bratte stigninger.
Skogen var tett, så det var ingen utsikt å nyte.

Jeg prøvde å ta det rolig, og var oppe ved Rock Hut etter ca to timer. Det ble en matbit på verandaen der mens jeg slappet av. Så bar det videre mot neste hytte. Trailen gikk opp og ned, men mest oppover. Fortsatt var underlaget svært tungt. Nå traff jeg de første partiene med gjørme. Heldigvis klarte jeg å komme tørrskodd og ren forbi disse. Trailen på North Island er beryktet for disse gjørmete partier, men det er nok av disse på South Island også.

Vandringen gikk nå nærmest lang en rygg og jeg hadde håpet på å få mobildekning. Jeg prøvde flere ganger uten hell. Etter hvert fikk jeg nok signal til å ringe Inger, men ikke til data. Batteriet på telefonen tappes fort når man søker etter dekning, og jeg mistet raskt 15%.
Jeg er på dag to på en åtte dagers strekning, så jeg må spare på strømmen. Det er ingen lademuligheter på strekningen. Mobildekning er også svært begrenset. Etter hvert kom jeg til en høyde, på ca 1000 moh, som lå over skoggrensa. Der ble det både utsikt og mobildekning, og jeg fikk postet gårdagens logg.

Trailen gikk så ned i skogen igjen og etter hvert til Browning Hut. Det var ingen der, men jeg hadde ikke tenkt å overnatte der selv om det var fine teltplasser i skyggen av trær. Jeg hadde sett meg ut neste hytte, Hacket Hut, som bare lå vel tre km lenger fremme. Det ble en pause i skyggen ved en bekk før jeg fortsatte.

Hacket Hut var nymalt, både utvendig og innvendig tidligere på dagen. Det luktet fortsatt litt maling innvendig. Jeg hadde tenkt å overnatte i telt utenfor, men det var ingen gode teltplasser med skygge. Klokka var bare 14. Det var svalt i hytta og jeg så i protokollen at det var kun én gjest der sist natt. Jeg valgte å ligge i hytta og satset på at det ikke kom mange andre gjester.
Hytta har kun ett rom med seks brisker i to høyder. Jeg hadde vurdert å gå til neste hytte, men det var over 900 høydemeter dit og jeg hadde over 1150 i beina allerede. Hadde det ikke vært for kneet, hadde jeg gjort det, men jeg ønsket ikke å ta noen sjanser.

Det var varmt også i dag, men heldigvis ikke 30 grader selv om det var ganske nært. Jeg tok et bad i elva, som renner like ved hytta, da jeg kom frem.

Ved utedoen var der mye veps, både utenfor og inne i rommet. Når jeg sier mye, så mener jeg mye. Da jeg åpnet dolokket, måtte jeg vente litt, for da kom de flygende opp, en etter en, fem, seks vepser inntil jeg tok sjansen og tettet hullet med bakken. Jeg var glad Inger slapp å oppleve dette.

Det ble 19 km og 1167 høydemeter i dag.
Jeg overnatter 263 moh uten mobildekning.