Kia ora.
Årets første eventyr er straks i gang. New Zealand er stedet og trailen heter Te Araroa. Den har vært på vår «bucket list» i mange år, faktisk en av de første langrutene vi ble oppmerksom på, og som tiltalte oss. New Zealand består av to store øyer, North Island og South Island. Te Araroa, TA, går gjennom begge disse øynene på langs og er total på litt over 3000 km. Lengden er forholdsvis likt fordelt på de to øyene, med North Island som den lengste.
På sensommeren i 2024 bestemte vi oss for å starte planleggingen av turen. De to øyene er svært ulike når det gjelder topografi, villmark og urbane områder. North Island har lite fjell og går gjennom mer urbane og jordbruksområder og stien er ofte fuktig og gjørmete. Det er ikke så mye villmark.
South Island har en fjellkjede som går gjennom nesten hele øya på langs og har mer villmark. Vi så straks at det var denne øya som var mest interessant. Under planlegging gjorde Inger det klart at hun ikke ønsket å gå den fuktige og gjørmete North Island. Svært mange velger å gjøre nettopp det, -bare gå South Island. Man velger konfekten. Tidsvinsvinduvet for å starte vandringen på denne 2 – 3 måneder etappen er desember til første del av februar.
South Island har en del utfordrende og krevende partier, og etter som vi kom lenger i planleggingen mistet Inger lysten på å gjennomføre turen. Det ville bli tungt for henne å vandre, men jeg kjenner henne godt og vet at hun ville ha klart det. Men når lysten og motivasjon ikke er der, og jeg klarte ikke å lokke den frem igjen heller, har det liten hensikt å starte en slik tur.
Hun var generøs nok til å si at jeg kunne gjennomføre turen uten henne hvis jeg ønsket det. Jeg tror hun mente det også. Vi har flere planer for 2025 og hun kommer sterkere med på disse.
Jeg valgte å holde meg til planen om å bare vandre South Island, og bestille flybilletter til starten av januar. Da fikk jeg jula og nyttår hjemme.
Det er vanskelig å forutse hvor lang tid jeg vil bruke på vandringen. Å regne tiden ut fra et fast antall km per dag går ikke. De mest krevende områdene gir korte dagsetapper og man må regne med å ligge værfast hvis været er dårlig på de mest utsatte områder. Det er mange elvekrysninger, og man kan risikere å måtte vente til vannstanden synker etter kraftig regnvær før man kan krysse disse.
For å få en best mulig oversikt over forholdene leser man dagbøker og blogger fra tidligere vandrere. Ut fra disse ser jeg at været er en viktig faktor. New Zealand har jo kystklima med tilhørende regn. Ikke så ulikt hjemme. Jeg foretrekker faktisk tørrere klima.
Jeg har planlagt 60 dager med vandring pluss noen dager med forsinkelser for dårlig vær og proviantering. Trailen krysser to store elver som man normalt ikke kan vade, og da må man på et eller annet vis ordne seg transport rundt disse to hindringene. Det vil gå litt tid til dette også.
Den 19. mars har jeg flybillett fra Invercargill, som ligger like nord for endepunktet Bluff, til Auckland. Jeg må rekke det innen denne tiden. Å endre billettene blir svært dyrt.
