Vi la oss litt over kl 21 i går og sovnet fort til elvebruset litt utenfor Moggio. To timer senere ble vi vekket av salutter og biler som tutet. Da skjønte jeg at Italia hadde slått England i EM-finalen i fotball.
Det ble en sen morgen selv om det ikke ble noe feiring på oss. Vi gikk opp til den lille byen, Moggio, og gikk inn på den første matvarebutikken vi fant. Jeg spurte eieren om jeg kunne få ladet mobilen der. Ja, selvfølgelig. Han var svært hyggelig og velvilligheten selv. Da vi spurte om vi kunne sitte utenfor og spise maten vi hadde kjøpt, viste han oss plass og kom med servietter. Vi hadde en lang og kraftig frokost.
Klokken var nærmere 10 før vi kom oss i gåinga. Byene og landsbyene har alltid vannposter hvor man kan fylle drikkevann. Vi stoppet ved den første vi kom til. Der ble det også vask av sokker, t-skjorte og føtter. Vi vasker som regel sokker hver dag og henger de på sekken til tørk. Det holder med to par sokker på en slik tur. Jeg har med meg ett par ekstra. Sokkene er i ull og av merket DarnTough. Verdens beste sokker. Tro meg. De leveres forresten med livstidsgaranti. Når vi går i slike varme områder bruker jeg lave sokker.
Etter at jeg har vasket t-skjorta tar jeg den våt på meg og tørker den på kroppen. Den er også av ull. Egentlig trenger jeg bare en t-skjorte på turen, men jeg har med tre. Joda, vi vasker også truser, men jeg går den ikke tørr.
Etappen startet med 350 høydemeter stigning opp til en dal. Der ble det litt småkupert før vi etter 8 km kom inn i en virkelig trang v-dal med høye, bratte fjellvegger. I bunnen av dalen rant en elv, Torrente Glagno, med det klareste vannet du kan tenke deg på en hvit steinbunn. Noen steder var det så trangt at vi måtte bruke tau for å smyge oss forbi berg like over elva.
Dalen videt seg litt ut der hvor det kom ned en sideelv, Rio Fratte. Der dannet berget et fint skyggeparti og vi fant plassen perfekt til en matpause med bading i elva. Avkjøling og vask på samme tid. Badebildene blir sensurerte av FB.
Så bar det videre opp den 1350 meter høye stigningen til passet Forca Nuviernulis. Mesteparten av den lange, tunge turen opp gikk dessverre gjennom skog. Kun de siste to hundre høydemeterne gikk over skoggrensa. Fra passet så vi hytten Bivacco Casera Del Mestri et stykke nedenfor oss på andre siden. Der hadde vi tenkt å telte eller ligge inne hvis hytten var tom. Hyttene med navnet Bivuac er små ubetjente hytter som kun er tenkt til enkle overnatting. Kvaliteten på disse varierer svært mye. Jeg hadde sjekket denne opp på forhånd og viste at den var relativt ny og hadde høy standard.
Gleden var stor da vi kom frem og fant den tom for folk. Hytta var riktig fin. Vi traff kun ett par på tur på starten av dagens etappe. Ruta opp den trange dalen var lite brukt.
Dagens etappe ble på 20 km og 1850 høydemeter.
