Vi la oss til lyden av torden og regn og vi våknet til lyden av torden og regn. I dag har vi en svært tungt etappe. Den er på over 30 km og 2200 høydemeter. Vi sjekket værmeldingene og de melder tordenvær hele dagen. Det er ikke aktuelt å starte på denne etappen da. Det gir oss to valg: Enten å ligge værfast en dag eller finne en annen rute. Vi valgte det siste.
Etappen starter i Tolmezzo og ender i den lille byen Ovaro. Den opprinnelige ruta snirkler seg over fjellet, men vi går nå heller nede i dalene på gang og sykkelveier.
Vi ventet til det ble en pause i uværet og det kom kl 10. Vi la i vei på de 20 km som løypa blir når vi følger dalføret. Etter 5 km hører vi tordenskrall bak oss og ser at det er mørkt over Tolmezzo som vi forlot. Vi håpet at uværet holdt seg der og ikke kom etter oss, og vi ble bønnhørt. Det tordnet i ett sett. Vi sjekket nedbørsradaren og så at det var tett der. Så begynte det å tordne framfor oss. Hmm. Både foran og bak. Det stemte med radarbildet. Vi var midt mellom to uvær som begge gikk nordover.
Vi tok en pause for å se det hele an. Jo, de gikk nordover og vi skulle også nordover nå. Var vi heldige holder vi oss mellom dem hele tiden. Men så heldige var vi ikke. Plutselig kom det torden rett over oss og vi fikk kraftig regn. Til alt hell var vi akkurat ved et busskur som vi smatt inn i. At det går an å ha sånn flaks. Det var det eneste busskuret vi så i dag. Vi satt der sikkert en time mens det tordnet i ett sett. Det var som om det kontinuerlig fløy jagerfly over oss. Vi har aldri hørt på maken.
Regnet ga seg og uværet dro nordover og vi labbet etter. Det er litt spesielt å gå i retning av torden. Egentlig synes jeg tordenvær er morsomt og spennende så lenge jeg kan være tryggt inne eller i en bil.
Vi kom oss jaggu til Ovaro uten å bli våte. Det var mer enn vi kunne håpe på.
Lysten på å finne teltplasser for natten var ikke der så det ble hotell på oss. Det ble ikke akkurat fjelltur på oss, men likevel spennende nok.
Dagens etappe ble på 20 km og 280 høydemeter.
