Vi fikk en god frokost på det lille hotellet i Ovaro. Det var meldt regn utpå formiddagen, men ikke tordenvær. Vi håpet det stemte ang tordenvær for på denne etappen er vi eksponert på en svært lang rygg.
Fra hotellet gikk vi ned i dalbunnen for å krysse elva Torrente Degona på bru. Det var 50 høydemeter ned til elva og det føles litt surt å gi fra seg høyde når vi skal opp på andre siden. Det er høydemeterne som tar krefter. På andre siden av elva ventet en bratt kontinuerlig stigning på 1350 høydemeter før det flater ut. Det er flott å få den tyngste stigningen først på dagen mens bena er friske. Vi fant rytmen fra første steg og tok hele stigningen i et jafs uten pauser. Vi hadde kun et pitstopp for å ta på oss regnklær da det begynte å regne etter 400 høydemeter. Dette er slik vi liker å gå, som et velsmurt maskineri. Vel oppe ble det småkupert og regnet stoppet, men det var lave skyer så det ble lite utsikt.
Etter 12 km kom vi til Casera Losa som er en fjellgård hvor de har kyr og lager ost. Vi spiste lunch der bestående av lokal ost og spekemat.
Så bar det videre vestover opp og ned langs fjellryggen. Her skulle vi ha fantastisk utsikt. Dessverre var tåka så tett at vi ofte hadde kun 20 meter sikt. En stor skuffelse. Etter hvert begynte det å regne igjen. Vi ønsket ikke å telte på selve ryggen i tilfelle tordenvær. Ikke var det lett finne egnet sted heller.
Da vi endelig utpå kvelden fant et flatt sted var det blitt så fuktig at en av oss, jeg skal ikke røpe navnet hennes, ikke hadde lyst til å ligge i telt i dette været. Det lå en fjellgård, Malga Tragonia, 1,5 time lenger fremme som fristet mer, så det ble nå målet. Det er utrolig hvis bare motivasjonen og viljen er der, så kommer kreftene også.
Halv ni var vi fremme på gården. Vi fant ingen folk der, kun kyr. Fanken heller. Javel, da ble det telt likevel. Jeg gjorde meg klar til å sette det opp da Inger roper at det er et åpent rom med senger på baksiden av huset. Da ble det tak over hodet likevel.
Vi gikk hele dagen med våre nye superlette regnskjørt som var svært praktiske. Jeg var litt av et skue der jeg gikk med både paraplyhatt og regnskjørt. Det ble en lang dag med utrolig mange høydemeter.
Dagens etappe ble på 34 km og 2520 høydemeter.
rpt 
fbt 
