Villcamping og tilfeldig overnatting i bobiler er ikke tillatt på populære steder i Dolomittene. Vi var heldig som var tidlig ute og fant den beste plassen på dette stedet. Etter at vi hadde krøpet inn i teltet kom det ytterligere to biler og en motorsykkel som overnattet der.
Vi lå i vel 2000-meters høyde, og da blir det kaldt på natta når det er klarvær. Da jeg sjekket temperaturen kl 5 var det 4,7 grader i forteltet. Vi har gode dunsoveposer, men vi lå med lue på for å minimere varmetapet. Jeg ligger i tillegg alltid med stillongs og langermet skjorte. Ikke for varmen sin del, men fordi jeg ikke vil ha klissete ben og armer på liggeunderlaget og i soveposen.
Vi prøvde å få en tidlig morgen og var i gåinga kvart over 7. Det er flott å vandre i den kjølige morralufta mens sola ennå står lavt og lager fint lys.
Ruta gikk litt opp og ned i starten før den for alvor gikk ned og inn i skogen. Det er ikke morro å gå i skogen. Det er lite utsikt da. Vi går vestover og skulle krysse en dal som går nord/sør. Det er langt ned til dalbunnen, i dag var det over 1000 høydemeter. 150 høydemeter før vi nådde dalbunnen kom vi til den lille landsbyen Pieve.
Landsbyen lå i en bratt fjellside og det er utrolig at det kan eksistere en landsby der. Vi lunchet og proviantere litt før vi gikk helt ned i dalbunnen og startet den tunge stigningen opp på andre siden. Stigningen var på 950 høydemeter hvorav kun de 200 øverste var over skoggrensa. I denne dalen hadde det i 2018 vært en sterk kastvind som hadde blåst ned utrolig mye granskog. Fra dalsiden kunne vi se mange store partier hvor trærne lå som fyrstikker. Vi traff et gjeng som drev på med rydding. Flere steder lå det trær over stien.
Vi fant en teltplass på et stille alpinanlegg. Før vi slo opp teltet satt vi å koste oss i kveldsola mens vi så på to marmoter som plystrer og romsterte like bortenfor. Vi er nå halveis i den tiden vi har til rådighet og vi er ca halveis til Oberstdorf.
Dagens etappe ble på 23 km og 1370 høydemeter.