Det var frokost på Rifugio Contrin kl 0700. Vi hadde pakket sekkene og sto klare 5 minutter før og ventet bare på å slippe inn i matsalen. Ikke fordi vi var så sultne, men vi ønsket å starte så å gå så tidlig som praktisk mulig.
Frokosten de serverer er enkel. Det er ikke som hotellfrokost i Norge. Det er mer kontinentalsk med luftig hvitt brød, nærmest rundstykke som ikke metter mye. Jeg ønsker kalorier. Det blir til at man forsyner seg grådig med kjøttpålegg og ost. Så blir det et kakestykke eller to hvis man ser at det er nok til alle. For å toppe det hele blir det kornmat og yoghurt med syltetøy.
Det var meldt tordenvær utpå dagen, men tidspunktet var usikkert. Noen apper meldte kl 11 mens andre meldte før og noen senere. Hvem skal man tro på. Yr meldte nedbør. De melder aldri tordenvær her nede på kontinentet, det har jeg observert over flere sommre. Jeg må kontakte dem og høre hvorfor.
Vi skulle over tre pass hvor det høyeste er 2508 moh. Vi håpet å være over alle tre før det ble tordenvær.
Det var lave skyer da vi startet å gå med gløtt av blå himmel, men det var mange lave tåkedotter som kom sigende.
Første passet, Passo di Nicola, passerte vi etter en time. Neste pass, det høyeste, Forcia Neigra, 2508 moh, passerte vi etter to timer. Det var mye tåke på vår side av fjellet opp til passet, men lettere på andre siden.
Så bar det nedover til et alpinanlegg og opp til det siste passet, Pian di Sele, 2348 moh.
Det gikk noen regnbyger sør for oss, men ingen tordenvær. Vi lunchet på passet og nøt utsikten. Jeg har en egen app, Lyn Pro som viser alle lynnedslag og avstanden fra der du er. Så lenge vi har 4G-dekning har vi høvelig kontroll på hvor tordenværet er. Det var ingen i nærheten nå. Vi var storfornøyd med situasjonen.
Etter lunchen gikk ruta nedover til Campitello de Fassa som var dagens mål. Planen var å telte på campingplassen der. Etappen var ikke så lang i dag så vi var fremme kl 14. Bare noen hundre meter fra campingplassen så jeg at det var regn på gang. Hmm, telting i regnvær er ikke artig.
Campitello de Fassa er en skidestinasjon i typisk Syd-Tirol stil. Husene ser ut om smykkeskrin med flott dekor i lekkre farger, utskjæringer og det hele. Her er mange hoteller, men prisene er relativt stive. Jeg gjorde et raskt søk og fant et til en akseptabel pris bare 900 meter fra oss. Vi bestille rom der.
Vi behøver ikke dra rundt som fattige landstrykere. På vei til hotellet begynnte det å regne og en time senere begynte tordenværet. Det varte i fem timer. Vi var glad for at vi kom frem i tide og at vi ikke var i telt.
Dagens etappe ble på 17 km og 820 høydemeter.
oznorTO 
