Det var en lettelse å komme til Syd-Tirol, sånn rent språkmessig. Her snakker de fleste litt engelsk og alle snakker også tysk. Dette er jo en tospråklig region.
For vel 100 år siden var Syd-Tirol en del av keiserike Østerrike – Ungarn.
Da først verdenskrig startet var Italia nøytral, vel de hadde egentlig en allianse med Østerrike-Ungarn, men var ikke med i krigen. England og Frankrike jobbet aktivt for å få Italia med i krigen på deres side slik at motparten fikk en lenger front å spre styrkene på.
I 1915 ga Italia etter for presset og erklærte krig til sine naboer i nord under lovnader om at de skulle få erobrede områder. Italia led store tap og det ble ikke mye erobring av områder. Vi vet alle hvem som vant krigen og seierherrene skriver historien. Italia fikk bla Syd-Tirol som krigsbytte.
Mye av kulturen og språket har holdt seg slik det var før krigen og tysk er gjerne hovedspråket, spesielt i nord.
Når vi snakker om krigsbytte så er vi også ett krigsbytte. 100 år før dette igjen fikk Sverige Norge i krigsbytte fra Danmark fordi Sverige var på vinnerlaget under Napoleonskrigen. Vi beholdt også språket, det danske. Svenskekongen på den tiden var en tidligere fransk offiser, en Bernadotte. Han kunne ikke et ord svensk og så kanskje ikke vitsen med at nordmenn heller skulle prate svensk. Vel, det siste er bare spekulasjon fra min side.
I alle fall pratet alle vi kom i kontakt med på Rifugio Alpe de Tires både engelsk og tysk i tillegg til italiensk.
Jeg våknet litt før kl 6 og listet meg ut av 10-mannsrommet. Ute var det tett tåke. Hmm, en sånn dag. Vi var tyvheldig med været i går. Det var meldt litt lettere utpå dagen, men også fare for kraftige byger.
Da Inger var stått opp, og vi gikk til frokost kl 7 var tåka lettet.
Vi begynte å gå en drøy time senere.
Hytten ligger ca 2400 moh og dalene under var fylt med tåke. Noen ganger drev tåken opp til stien vi gikk på og skapte en spesiell stemning. Etter knappe to timer med litt ned og opp kom vi til Rifugio Bolzano som lå på omtrent samme høyde. Her begynte nedstigning til Tires og Boltzano. Da vi kom ned til 2000 moh kom vi ned til skoggrensa. Da er det ikke så mye å se og oppleve.
Det meste interessante var da vi gikk ned en skikkelig trang elvedal. Bredde på dalen mellom de steile veggene var ikke mer enn 4-5 meter. Her var det laget en gangvei over elva. Det var kun få år gammelt og det var skikkelig utført anleggsarbeid. Ikke skjønner jeg hvordan de har fått maskiner og utstyr inn for å utføre arbeidet. Det var for trangt for helikopter. Imponerende.
Vi avsluttet dagen i Boltzano og sjekket på Airbnb hos Helene kl 21.
Dagens etappe ble på 25 km og 630 høydemeter.
