Det ble en rolig morra på Meranerhütte. Det regnet fortsatt kraftig, men tordenværet hadde stoppet. Jeg lå våken flere ganger i natt da de etter tur dro forbi dalen mens de lyste opp den mørke natten.
Ut fra værmelding skulle det bli regn med torden utover dagen så vi hadde ingen hast med å komme oss avgårde.
Det var ikke mange gjester på hytten og vi satt lenge ved frokosten, forøvrig den beste frokosten vi har fått så langt på denne turen. Det passet bra når vi hadde god tid.
Regnet ble litt svakere og vi kledde på oss regnklær. Før vi fikk klærne på hadde det stoppet. Midlertidig regnet vi med. Så la vi i vei ned mot Merano. Vi hadde ikke gått langt før vi fikk litt solgløtt og vi flerret av oss lag på lag med klær ettersom vi gikk nedover.
Vi gikk gjennom eple-, pære og ferskenplantasjer og her var mange store og flotte hus som var godt gjerdet inn med smijernsgjerder som ikke lot seg klatre over.
I Merano var det travelt med mye folk og turister så vi fortsatte rett opp i dalen på andre siden. Der gikk vi gjennom vingårder.
Ruta vår gikk opp til en lokal rute som heter Merano Höhenveg. Den følger den bratte dalsiden nord for byen, 1000 høydemeter over dalbunnen. Stien var noen ganger bare en smal hylle i den stupbratte fjellsiden uten sikring. Langs etter stien var det flere hytter og serveringssteder som hadde taubane ned i dalen for å få opp varer.
Planen var å ta kveld med den første hytten vi kom til, men været trosset meldingene og det ble riktig flott selv om vi hørte noen tordenskrall i det fjerne.
I finværet som nå kom var det bare å fortsette og vi tok kveld ved en hytte som heter Rifugio Nasereit.
Tanken var å sove i telt, men det er nesten ikke mulig å finne en flat grønn flekk. Dessuten har en av oss fått smaken av hardt tak over hodet på denne turen så vi lå inne i den nye hytten i et flott dobbeltrom med eget bad. Jeg protesterte ikke så mye.
Dagens etappe ble på 24 km og 1220 høydemeter.
rpt 
