Vi spiste middag halv 8 i går kveld og jeg var skikkelig middagslurtrøtt etterpå. Det ble rett i senga og jeg var i drømmeland før kl 9 og sov til halv 6 i morres.
Ute var det da tett tåke. Vi spiste en solid frokost i dag også. Jeg var egentlig god og mett da verten kom og spurte om jeg ville ha speilegg. Jeg observerte i går da vi kom at de hadde frittstående høns på Rifugien og jeg kunne ikke la et slikt tilbud gå fra meg.
Værmelding og radarbilder lovet ikke godt for dagen og da vi skulle ta på oss sekkene begynnte det å regne. Av med sekkene og på med regnklær og regntrekk. Vi hadde ikke gått langt før det ble opphold, men tåka var tett. Det var faktisk slik nesten hele dagen. Det ble praktisk talt ingen utsikt fra dalsiden. Ergerlig, men jeg var glad det ikke regnet i tillegg. I løpet av dagen gikk vi over to hengebruer og det var umulig å se fra den ene enden til den andre på begge to.
Vi passerte flere spisesteder, men vi lot oss ikke friste. Vi spiste av medbrakt mat. Har jeg først båret den alle høydemeterne skal den også spises.
Kl halv tre kom vi til Katharinaberg hvor det var en restaurant som solgte kaker og der lot vi oss friste.
Den beste drikken jeg kan få til kake er melk. Her bruker de melk mest til kaffen hvis den skal drikkes. Jeg så det sto Latte på menyen og spurte om de hadde kald melk. Ja, det hadde de og jeg bestilte. Da dama kom med kake og melk satt jeg som en unge og så frem til et kaldt glass melk. Det hadde jeg ikke drukket siden jeg var hjemme. Men den var pesslunka. At det var helmelk hadde jeg forberedt meg på, men pesslunka.
Her bruker de melk med lang holdbarhet som de oppbevarer i romtemperatur. Når hun ikke hadde varmet den opp betraktet hun den som kald. Kulturforskjeller. Når man er på en slik tur kan man ikke være kresen. Melk er melk. Jeg nøt den likevel, noe jeg ikke ville gjort hjemme.
Etter kake og drikke gikk vi ned i dalbunnen i dalen Schnalstal. Der var tåka lettet og vi fulgte dalsiden oppover dalen. Planen var å avslutte dagen etter en time ved landsbyen Karhaus. Det var noen overnattingsteder der, men ingen hadde ledig rom. Ikke var det teltplass heller og det var litt for tidlig til å få kjøpt middag. Vi spiste litt skinke, brød og potetgull på en benk.
Nå ble det plan B. Den gikk ut på å slå opp teltet på første flate flekk vi kom til. Vi har ikke sett en teltplass i løpet av dagen så sannsynligheten for at vi skulle finne noe nå var minimal, men vi håpet.
Etter en knapp time vandringen i skogen kom vi til en lysning med noen hus i et skrått terreng. Ett av husene var et serveringssted med overnatting. Jeg gikk inn og fikk se Michelin-skiltet fra 2020. Dette var ikke stedet for oss. Jeg ville ikke dumme meg ut og snudde på hælen og gikk ut.
Vi var nå nær dalbunnen hvor det gikk en riksvei. Jeg så at det var bygd en rassikringstunnel og regnet med at da måtte det kanskje være en gammel vei ved siden av tunnelen. Jeg gikk ned og sjekket. Jo, det var det. Veien var borte, men det var et flatt grønn parti der, dagens første. Endelig. Klokka var nå blitt halv 8.
Selv om vi har hatt mye tåke har vi nesten ikke hatt regn i dag. Det er vi fornøyde med. På radaren så vi den den ene nedbørskyen etter den andre komme mot oss, men dreide av like før de skulle treffe oss. Nesten magisk. Håper vi ikke har brukt opp flaksen.
Dagens etappe ble på 24 km og 1290 høydemeter.
