Det var ikke frokost før kl 0730 på Gasthauset på Madau. Det sto et skilt ved bufféen som sa; Spis så mye du klarer. Det gjorde vi til gangs uten å skjemmes, og vi satt lenge med frokosten.
Vi lå godt foran skjemaet og hadde det ikke travelt. Vi hadde to dagsetapper igjen og den siste var en kort etappe. Planen i dag var å dele disse i to nesten like lange etapper da det var meldt regn utpå dagen. Vi ønsket ikke å gå stigningen opp til Kemptner Hütte i regnvær.
Fra Madau gikk vi nedover dalen til den munnet ut i hoveddalen Lechtal. Der dreide vi mot vest og gikk til Holzgau hvor det var en butikk og hvor vi tenkte å avslutte dagen. Vi handlet bakevarer, noe drikke og satte oss på en benk i parken og koste oss.
Regnet som var meldt var ikke kommet og vi syntes det var tidlig å avslutte dagen. Det var meldt regn hele morradag.
– Tror du jeg klarer å gå helt til Oberstdorf i dag, spurte Inger. – Ja, det gjør du, svarte jeg. Vi tok en sjefsavgjørelse. Vi går helt til Oberstdorf i dag! Jeg angret litt på at vi hadde tatt det så rolig i morres for det blir en lang dag.
Vi tok så fatt på den 800 høydemeter stigningen opp til passet Mädelejoch, 1974 moh, to km før Kemptner Hütte.
Vi hadde blikket rettet oppover mens vi gikk og så ikke hva som skjedde bak oss før vi hørte tordenskrallet bak oss. Fanden. Tordenvær før passet. Ikke bra. Og på siste dagen. Jeg hadde ikke 4G så jeg fikk ikke sjekket værutviklingen. Det begynte å regne, og vi hørte flere tordenskrall. Vi satte opp tempoet og ble våte av svette i regnklærne.
Heldigvis holdt tordenværet seg bak oss. Det sluttet å regne og vi kom oss vel over passet, som også var grensen til Tyskland, og ned til Kemptner Hütte. Der ble det en liten pause før vi fortsatte ned dalen mot Oberstdorf.
Da vi kom ned til bilveien i dalen begynte det å regne igjen. Vi hadde to timers gange igjen til Oberstdorf og det pøsregnet hele veien. Det var ikke slik vi ønsket å avslutte turen.
I Oberstdorf var det ikke mulig å oppdrive overnatting under kr 2700. Vi prøvde et utalls steder mens vi gikk mot sentrum. Da blir det campingplassen. Ikke fristende i regnvær med våte klær og det er meldt regn hele morradag. Må vi, så må vi.
Vi passerte sentrum, jernbanestasjonen og begynte å gå mot campingen. Da fikk jeg en ide. Jeg sjekket om det gikk tog til München i kveld. Det gjorde det kl 2020, og nå var den 2000. I München får vi lett overnatting. Inger tente på ideen med en gang. Vi snudde, gikk til stasjonen, kjøpte biletter og satte oss på toget til München i våte klær og booket hotell nær Hauptbahnhof.
Dagens etappe ble på 36 km og 1030 høydemeter.
qrf