Fra teltplassen fortsatte vi på stien ned til vi traff urbane områder sør for byen Gorizia. Det var da slutt på sti i skog og underlagt skiftet til asfalt. Det ble asfalt nesten hele dagen. Temperaturen steg raskt til over 30 og holdt seg på 32 til vi slo opp teltet. Å vandre på asfalt i slik varme uten et vindpust og uten en sky på himmelen er tungt.
Vi tok første pause etter 8 km da vi kom inn til sentrum i Gorizia. Der ble det mat på en uterestaurant og vi fikk proviantert og kjøpt mer vann.
Fra byen krysset vi elva Isonzo og gikk opp i åsene nord for byen hvor vi traff vinmarkene. Disse er i stadig utvikling og GPS-sporet mitt gikk plutselig rett inn i en. Hmm. Her må vi finne en alternativ rute. Vi havnet da i en liten landsby som heter Gaisbana. Der tok vi en pause i skyggen under et tre og styrtet ned en litersflaske med vann mens vi vurderte videre rute. Jeg var så svett at det rant av armene. Da roper det en mann og spør om vi har behov for vann. Vi takker ja og får fylt opp flasker. Jeg benytter anledningen til å ta av meg t-skjorta, skyller denne og tar den på meg våt. Det samme gjør jeg med solhatten. Det er en fin måte å kjøle ned kroppen. Mannen kunne bare italiensk og slovakisk, men det er utrolig hvordan man kan kommunisere hvis alle legger godviljen til. Han bekreftet rutevalget videre.
Neste stopp ble den litt større landsbyen Cormons etter ca 26 km. Der ble det middag, drikke og siste proviantering på kanskje 5-6 dager.
Så var det å vandre videre med tung sekk og se om vi kunne finne en egnet teltpass. Det er lettere sagt enn gjort hvis man vil være høflig og ikke provosere jordeierne.
Vi fant en usjenert plass ett en times vandring.
Det ble den varmeste dagen hittil. Jeg drakk 5 liter og pisset mindre enn normalt.
I dag fikk vi for første gang et glimt av Alpene med snø på toppene. I morgen starter vi på åsene som markerer starten på dem. Da blir det straks flere høydemeter og slitne ben.
Vi ser at det er skikkelig varmt i Nord-Norge også nå.
Dagens etappe ble på 32 km og 450 høydemeter.
