Vi er nå kommet inn i de Julianske Alpene. De ulike delene av Alpene har ulike fornavn. Fortsatt er de mer som åser å regne, men høyden blir stadig høyere. Ruta følger fortsatt grensen til Slovenia.
Det er ca 5 dager til vi kommer til en butikk og vi har ikke mat for 5 dager. Derfor er vi avhengig av å komme innom hytter eller restauranter som er åpne. På dagens etappe var det en hytte, Refugio Solarie, etter 9 km hvor vi spiste lunch.
Vi var usikkre på hvordan kroppene ville være etter gårsdagens lange etappe og mange høydemeter, men de føltes helt fint så vi bestemte oss for å prøve gå til hytta refugi Pelizzo i dag. Der regnet vi med å kunne spise middag. På Solarie kjøpte vi også to baguetter som veimat. Det var ingen restauranter underveis.
Det var delvis overskyet i dag med noen regnbyger. Det gjorde at det ikke føltes så varmt. Temperaturen lå like under 30. Vi krysset noen nesten inntørkede små elver. I en av dem fikk jeg et deilig avkjølende bad.
Siste del av etappen var en 900 høydemeter stigning opp til Refugi Pelizzo som ligger på 1300 høydemeter, like under toppen på fjellet Matajure.
I disse covidtider må man bestille plass på hyttene. Problemet var at vi ikke hadde nummeret og vi hadde ikke 4G. Hva gjør vi nå? Jeg sendte en melding til verten på hotellet vi overnattet på for å høre om han kunne hjelpe oss. Etter et kvarter senere fikk jeg nummeret. Supert. Problemet nå var at det var ingen som svarte. Var det feil nummer? Ny melding til vår venn på hotellet. Etter etter en halvtime kom svaret. De har feil på telefon, bare gå uten bekymring. Takk igjen. Jeg må skrive en god anmeldelse av servicen på hotellet selv om det var spindelvev på rommet og masse maur i spisesalen.
Vi ankom hytta ved 20-tiden og ble ønsket velkommen av en bjeffende hund. Hmm, ingen folk å se. Hytta var heldigvis åpen og på kjøkkenet sto en radio på. Der var verten. Jo, vi kunne få middag, og vi kunne få telte like bortenfor. Det var meldt mye regn med torden fra kl 21, så vi spurte om han har ledig rom. Det hadde han og det var ingen andre gjester der. Vi trives ikke i telt med metallstenger når vi er i høyden i tordenvær, så vi tok rommet.
Det var kun oss til middag og fast meny. Vi fikk servert pasta bolonese. Hmm, det var litt snau middag til fjellvandrene, men ok. Det viste seg at det bare var forretten. Så kom salat og hovedretten. Vi ble stappmette.
Dagens etappe ble på 26 km og 2050 høydemeter.
rpt 