Hytta Pelizzo hvo vi overnattet hadde feil på telefonen. Det førte til at vi ikke kunne betale med kort og vi måtte ut med over 100 €. På hytta vi spiste lunsj kunne vi heller ikke betale med kort. Det førte til at kontantbeholdningen ble faretruende lav. Hvis de neste hyttene og restauranter ikke tar kort er vi i trøbbel. Det er lenge til vi kommer til en minibank.
Fra Pelizzo er det en stigning på 100 høydemeter. Så er det 1200 høydemeter nedover. Det skulle i utgangspunktet være lett og gå relativt fort. Ujevn underlag og bratte bakker gjør at det ikke går så fort fordi det skal lite til for å gli eller falle.
Vel nede i dalen ble det opptanking av vannflasker før vi gikk opp igjen på andre siden. Jeg hadde 3,5 liter vann i sekken.
Lunchen var planlagt i en landsby som heter Prossenicco. Der er det to restauranter. Vi gikk først til den nærmeste. Innehaveren var der, men hun opplyste at den var stengt i dag, men vi kunne kjøpe drikke. På spørsmål om vi kunne bruke kort fikk vi nei. Det var for dårlig Internett der. Vi gikk så til neste med små forhåpninger. Den var siesta-stengt og åpnet ikke før om en og en halv time. To menn som satt i skyggen utenfor engasjerte seg og fikk tak i innehaveren som åpnet opp. Joda, de tok kort. Jippi! Vi ga ekstra drikkes, og ikke nok med det. Vi fikk faktisk ta ut 100 € i kontanter. Fantastisk!
Dagens mål var den bittelille landsbyen Montemaggiore hvor vi spiste pasta på den eneste restauranten. Vi var de eneste gjestene og måtte betale kontant.
Det var ingen steder å overnatte i landsbyen så vi spurte om det var noen steder vi kunne slå opp teltet. Landsbyen lå i en bratt fjellside uten flate partier. Svetlana, som innehaveren og også restauranten het, foreslo å prøve ved kirken.
Bak kirken fant vi et frimerkestort flatt parti med gress. Akkurat stort nok til teltet vårt. Heldigvis var kirketårnet og klokkene i andre enden. De ringer hver hele og halve time hele døgnet.
Dagens etappe ble på 27 km og 1510 høydemeter.
