AZT dag 39, mandag 22. april 2024
Km 850 – 887,3
Mile 528,3 – 551,3
I natt hørte vi cyoter. Det var en annen lyd på dem enn de vi har hørt tidligere. De beveget seg i mørket for vi hørte dem fra flere retninger.

Det var en kald morgen. Det var kun én varmegrad da vi begynte å gå kl halv syv. Jeg hadde både fleecen og dunjakken på meg. Etter kun noen hundre meter traff vi Grasshopper som rigget ned teltet sitt. Det ble litt prat og også han hadde hørt cyotene og stusset over lyden. Under praten kom det frem at et han manglet elektrolyse-tabletter. Vi hadde flere, så han fikk noen av oss.

Dages første mål var Lodgen i Mormon Lake. Vi hadde sendt en proviant-pakke dit. Vi hadde kun 7 km å gå for å komme der. Dunjakkene og fleecen ble tatt av etter 4 km, og før vi kom frem til Lodgen gikk vi i shorts.
Mormon Lake er et lite turist- og hyttested med fra 50 til 5000 innbyggere som det sto på skiltet langs higwayen.

Vi har gått lengre dagsetapper enn beregnet så vi hadde ikke behøvd å sende denne pakken hit. Jeg har fortsatt tortillas-lefser i sekken som vi kjøpte i Payson for 8 dager siden. Vi la to pakker tortillas-lefser og én boks Nutella i hikerboxen på den lille butikken. I hikerboxen fant jeg en halvfull liten gassboks som jeg fylte over på vår gassboks.

Det er akkurat blitt vår her selv om det er varmt nå. Det ligger fortsatt noen snøflekker og Lodgen åpnet for sesongen for én uke siden.

Vi kjøpte én gallon vann på en plastflaske. Det har vært dårlig kvalitet på vannet vi har funnet i det siste så det kan være greit å kjøpe vann når muligheten er der. Vi fylte 2,5 liter i flaskene våre. Resten ga vi til Grasshopper som ankom da vi var i ferd med å gå videre.

Etter 12 km kom vi til Duble Spring Campground. Den var ennå ikke åpnet for sesongen. US Forest Service drev på å gjorde den klart for sesongen. Vi pratet med en hyggelig mann fra US Forest Service om trailen, været og så videre.
De hadde ennå ikke koblet på vannet så vi vasket sokkene i en liten bekk som rant gjennom Campgrounden.

Det var tidlig på formiddagen så vi fortsatte vandringen i furuskogen. Som jeg har nevnt tidligere er det overraskende mye furuskog i Arizona. Vi vandrer nå vel 2000 moh. Det er på denne høyden furuskogen trives her. Det blir for tørt og varmt i lavere høyder. Her er det også snø på vinteren. Til gjengjeld er her ingen kaktuser.

Vi kom etter hvert til et område hvor det hadde vært en jernbane. Banen ble bygd for 100 år siden for å frakte tømmer fra furuskogene her til byen Flagstaff hvor det var sagverk. Banen ble nedlagt for mange år siden og nå er det bare traseen og noen rester av sviller som vitner om aktiviteten. Trailen fulgte jernbanetraseen i noen km.

Furuskogen var riktig flott og den var fin å vandre i. Trærne sto til tider svært spredt og det var nesten som i en park. Dessverre har det relativt nylig vært skogbrann og mange trær var skadet.
Der hvor det hadde stått en stubbe fra et felt tre hadde i noen tilfeller hele stubben og røttene brent. Vi kunne se hulrommet i bakken fra der hvor røttene hadde vært. Alt hadde brent. Jeg så tilsvarende i California og Oregon under PCT-hiken.

Etter 18 km passerte vi 750 meter fra en Campground hvor det var vann fra en tappekrane. Jeg gikk opp dit og fylte slik at jeg hadde 4,7 liter i sekken da vi fortsatte. Det burde holde for resten av dagen, kvelden og formiddagen i morgen.

Vi gikk og gikk. Etter 34 km begynte vi for alvor å se oss om etter en teltplass. Underlaget var svært steinete og vi hadde ikke sett noen egnet plass de siste 5 km. Det ble til at vi gikk tett på 37 km før vi fant en egnet plass.

Vært var som vanlig fint og temperaturen lå på 25 grader. Etter at leiren var satt spiste vi middag ute begge to sittende på en tømmerstokk mens vi så sola gå ned i horisonten. Mens vi spiste kom en hjort hoppende og stoppet 100 meter bortenfor oss. Den sto og vurderte oss en stund før den snudde og forsvant i lange byks.
Vi telter 2175 moh med mobildekning.